Påtalemyndighet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Påtalemyndigheten er den offentlig instans som leder etterforskningen i straffesaker, og avgjør påtalespørsmålet. Påtalemyndigheten leder politiets etterforskning. Underveis kan påtalemyndigheten ta ut siktelse, beslutte ransaking, pågripelse, begjære varetektsfengsling mv. Påtalemyndigheten kan beslutte å henlegge saken, de kan ilegge forelegg eller påtaleunnlatelse, eller de kan beslutte at det skal reises tiltale for domstolene. Påtalemyndigheten kan også beslutte saker oversendt til konfliktrådet.
Påtalemyndigheten i Norge består av politiadvokatene, statsadvokatene og Riksadvokaten. Riksadvokaten er således øverste leder, og kan også instruere i enkeltsaker.
Påtalemyndigheten er både formelt og reellt uavhengig av politiske myndigheter i enkeltsaker. Den eneste måten politisk ledelse kan gripe inn i enkeltsaker på, er ved det som kalles "Kongen i Statsråd". En slik beslutning fattes ved det som kalles en "kongelig resolusjon". Dette har aldri vært gjort, og må nok ses på som en "sovende" juridisk mulighet.
Et eksempel på at påtalemyndigheten verner om sin uavhengighet er situasjonen der Riksadvokaten tilskrev Justisdepartementet og påpekte at justisminister Knut Storberget involverte seg for tett i spørsmål om henleggelse av en voldtektssak i Vestfold i august 2008.
Påtalemyndighetens representant i retten benevnes gjerne anklager (lat: "aktor"), mens den tiltalte representeres av en forsvarer. Saken avgjøres av en eller flere dommer(e). Påtalemyndigheten avgjør om en dom i straffesak skal ankes inn for en høyere instans.
[rediger] Eksempler på påtalemyndigheter
Denne jusrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
