Sophie Amalie av Danmark og Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sophie Amalie av Danmark og Norge
Dronning
Sophieamaliedenmark.jpg
Født 24. mars 1628
Død 20. februar 1685 (56 år)
Sophie Amalienborg
Ektefelle Frederik III
Foreldre Georg av Braunschweig-Lüneburg og Anne Eleonore.
Barn Se egen liste
Fyrstehus Huset Hannover

Sophie Amalie av Danmark og Norge, Sophie Amalie av Braunschweig-Lüneburg (født 24. mars 1628, død 20. februar 1685) var dronning av Danmark og Norge gjennom sitt ekteskap med Frederik III.

Sophie Amalie var eldste datter av hertug Georg av Braunschweig-Lüneburg og Anne Eleonore av Hessen-Darmstadt. Allerede som barn ble Sophie Amalie trolovet med daværende prins Frederik og selve bryllupet fant først sted i 1643, den dagen hun fylte 15 år.

Hofflivet[rediger | rediger kilde]

Sophie Amalie førte et storslått hoff med innslag av eksklusiv fransk og tysk luksus og kunst, arrangerte maskeradeball og jaktselskaper. Hun ansatte kunstnere fra Tyskland og Frankrike og hadde egen sanger og ballettdanser. Hun og barna opptrådte med amatørteater sammen med personer fra adelen.

Dette livet sto i skarp kontrast til Danmarks finansielle situasjon og sløsingen med penger i dette fattige samfunnet ble ikke godt mottatt av befolkningen.

Politisk innflytelse[rediger | rediger kilde]

Sophie Amalie anses å ha hatt en del innflytelse over politikken under både ektefellens og sønnens regjeringstid. Hun skal ha støttet krigen mot Sverige i 1657 og samlet tilhengere ved å dele ut belønninger. Hun er kjent for sine konflikter med Corfitz Ulfeldt og Leonora Christina Ulfeldt og for å ha fått Leonora Christina innesperret i Blåtårn. Leonora Christina slapp ikke ut av fangenskapet før etter Sophie Amalies død.

I 1662 fikk hun konfiskert eiendom og formue som tilhørte Kai Lykke etter at han hadde spredd et rykte om at hun pleide ha samleie med tjenerne sine. Hun fikk imidlertid svært positiv omtale for sin moralske støtte under beleiringen av København i 1658-60.

Hun anses å ha medvirket til innføringen av eneveldet. Under de siste årene av ektefellens regjeringstid minsket innflytelsen hennes, hovedsakelig på grunn av hennes favorisering av sin yngste sønn Jørgen.

Ettertidens negative oppfatning av Sophie Amalie bør sees i sammenheng med Leonora Christina Ulfeldts bok Jammers Minde hvor det tegnes et svært lite vakkert bilde av dronningen.

Barn[rediger | rediger kilde]

Sophie Amalienborg[rediger | rediger kilde]

I perioden 16691673 fikk hun oppført Sophie Amalienborg (som brant i 1689 og derved ga plass for det nåværende Amalienborg). Her oppholdt hun seg ofte etter at hun i 1670 var blitt enke. Dronningen døde på Sophie Amalienborg i 1685.

Sophie Amalie i ettertidens kunst[rediger | rediger kilde]

Dronning Sophie Amalies død malt av Kristian Zahrtmann i 1882

Sophie Amalie har etter sin død opptrådt mange ganger i danske kunstverk, alle mer eller mindre direkte inspirert av Leonore Christinas bok Jammers Minde. I Carit Etlars guttebok om Gøngehøvdingen fra 1850-årene, fremstår hun som en rettferdig og kjærlig kvinne. Dette står i motsetning til fremstillingen av henne i Kristian Zahrtmanns maleri fra 1882, Dronning Sophie Amalies død.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Anna Kathrine av Danmark og Norge 
Dronning av Danmark og Liste over Norges dronninger
Etterfølger:
 Charlotte Amalie av Danmark og Norge