Hammershus
| Hammershus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Danmark | ||
| Grunnlagt | 1200-årene (Julian) | ||
Posisjonskart   Hammershus Hammershus (Bornholm) | |||
 Hammershus 55°16′16″N 14°45′21″Ø | |||
Hammershus er en ruin av en middelalderborg på øy Bornholm i Østersjøen. Hammershus ligger sør for Hammerknuden på Bornholms nordvesthjørne. Det antas at Hammershus ble oppført omkring 1255 av erkebiskop Jakob Erlandsen. Hammershus er anlagt på en 74 meter høy klippe og opptar med sine forborger et areal på omtrent 35 000 kvadratmeter. Ringmurene har en lengde på omkring 750 meter. Mot havet er der steile klipper og på de andre sidene et klippeformet terreng.
I 1265 ble borgen erobret av Erik Klipping, men ble gitt tilbake til erkebiskopen i 1276. Erik Menved var utilfreds med at fredløse kunne søke ly på borgen, og i 1319 lyktes det riksmarskalk Ludvig Albertsen Eberstein å innta borgen. Eberstein var først kongens representant på borgen, men da den i 1321 ble gitt tilbake til erkebiskopen av Kristoffer II av Danmark, ble han borgherre for erkebispesetet i Lund. I 1324- 1325 forsvarte han borgen mot angrep og beleiring av riksmarskalk Peder Vendelbo. Etter 16 måneders beleiring overga Eberstein seg og kong Valdemar Atterdag overtok herredømmet over borgen, men ga den kort tid etter tilbake til erkebispesetet. Erkebispesetet beholdt borgen inntil 1522, da Christian II av Danmark, Norge og Sverige gjorde krav på Hammershus og deretter satte biskopen fra Odense, Jens Andersen Beldenak, i varetekt på borgen.
I 1522 ble Hammershus erobret av lübeckerne, men fra 1576 var Hammershus tilbake til den danske kongens eie. Hammershus forfalt og ble i ettertiden betraktet som en ikke-tidsmessig festning. I 1645 ble borgen erobret av general Albrecht von Wallenstein. Ved Roskildefreden i 1658 fikk svenskene også Bornholm og de innsatte Johan Printzenskiöld som guvernør. Bornholmske opprørere ledet av Jens Pedersen Kofoed slo ham ihjel i Rønne og erobret dagen etter borgen. Deretter ble øya tilbudt til den danske konge.
I de påfølgende årene mistet Hammershus sin betydning som festning. Den ble anvendt som statsfengsel for blant annet Corfitz Ulfeldt og Leonora Christina Ulfeldt, som ble fengslet i 1660. Etter deres flukt fra Manteltårnet og påfølgende pågripelse ble de plassert i slottskapellet. Senere ble de overført tilbake til Manteltårnet, denne gang i hver sin etasje.
I 1743 ble Hammershus forlatt og deretter brukt som steinbrudd. I 1822 ble borgruinen fredet.