Haakon Rochseth
| Haakon Rochseth | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 2. juli 1858[1] Frosta | ||
| Død | 3. aug. 1937[2] (79 år) Frosta | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, bonde, bankkasserer | ||
| Utdannet ved | Klæbu seminar | ||
| Barn | Peter Rokseth Bjarne Rokseth | ||
| Parti | Høyre Senterpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Frosta kirke[1] | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i sølv (1928) | ||
| Frostas ordfører | |||
| 1914–1916; 1920–1922 | |||
Haakon Pettersen Rochseth (1858–1937) var en norsk politiker, sparebankkasserer og gårdbruker på Logtun på Frosta. Han var ordfører i Frosta herred 1914–1916 og 1920–1922. Han tilhørte Høyre og senere Bondepartiet.
Familie og yrke[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av gårdbruker og sparebankkasserer Peter Rochseth og hustru Henrikka Bye.[3] Faren kom fra gården Rokset i Rissa, var utdannet agronom, og tok et fast etternavn da han kom til Berg på Frosta i 1853, «og hadde kanskje hevet seg litt sosialt på den måten».[4] Søsteren Lovise giftet seg med lensmann og ordfører Hans Faanes og ble mor til professor i vekselstrømteknikk Haakon Faanes.[3]
Haakon Rochseth giftet seg med Anne Johannesdatter Asklund. De fikk ni barn, og flere av dem ble lærere. Sønnen Peter Rokseth ble professor i romansk filologi.[3][5] Datteren Alfhild ble gift med lærer og ordfører Kristian Rangnes.[3]
Han gikk Lars Bentsen og H.K. Foosnæs’ folkehøyskole i 1875/1876, deretter lærerseminaret i Klæbu med eksamen i 1880.[6]
Rochseth fikk skjøte på Østre Logtun, like ved middelalderkirken Logtun, etter sin far i 1891.[3] Han var blant de største grunneierne i bygda.[7] Gården ble overdratt til sønnen Bjarne Rokseth i 1926.[3]
Politikk og offentlige verv[rediger | rediger kilde]
Rochseth var kasserer i Frosta sparebank 1890–1933, poståpner i 37 år, arbeidende styreformann[8] i Frosta Dampskibsselskap og styremedlem i Bøndernes Bank i Trondhjem.[6]
Han var medlem av Frosta herredsstyre 1892–1928, ordfører 1914–1916 og 1920–1922, formann i ligningsnemnden og formann i fattigstyret.[6] Rochseth var riksmålsmann og ble så sent som i 1919 valgt til herredsstyret for Riksmålspartiet, som for det meste var høyrefolk, og som stod sterkt i herredet i mange tiår.[9]
Rochseth var Høyre, Frisinnede Venstre og Riksmålspartiets kandidat til Stortinget fra Stjørdalen krets i 1912 og 1915, men venstremannen Andreas Galtvik, også han fra Frosta, ble gjenvalgt.[4]
I 1921 var Rochseth utsending til Bondepartiets første nominasjonsmøte i Nord-Trøndelag fylke.[10] I 1922 ble han innvalgt i herredsstyret på Bondepartiets liste og formann i Frosta bondeparti.[9] Ved stortingsvalget 1924 stod han på Bondepartiets liste i Nord-Trøndelag fylke.[11]
Rochseth ble i 1928 tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv.[12]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Haakon Rochseth, (07.februar 1858 - 03.august 1937).», besøkt 3. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Digitalarkivet, «Statsarkivet i Trondheim (SAT): Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Nord-Trøndelag, 713/L0125: Klokkerbok nr. 713C02, 1931–1941», side(r) 159, besøkt 8. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Moksnes, Leif (red.) (1970). Frostaboka. Gards- og slektshistorie. 2. Frosta historielag. s. 294.
- ^ a b Christiansen, Per R. (1997). De nære hundreåra. Bygdehistoria etter 1837. Frosta historielag. s. 266–268.
- ^ Haakonsen, Daniel (1952). «Rochseth, Peter Hjalmar». Norsk biografisk leksikon. 11 (1 utg.). Oslo: Aschehoug. s. 509–513.
- ^ a b c Hagerup, J.A. m.fl. (1946). Frosta sparebank 1846–1946. Trondheim. s. 115.
- ^ Skappel, Simen (red.) (1918). Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter. Kristiania: Abels Kunstforlag. s. 104.
- ^ «Frosta og frostingerne». Nidaros: 5–6. 8. april 1924.
- ^ a b Christiansen, Per R. (1997). De nære hundreåra. Bygdehistoria etter 1837. Frosta historielag. s. 334–338.
- ^ «Landmandsforbundet». Nord-Trøndelag: 2. 15. august 1921.
- ^ Haffner, Vilhelm, Wessel-Berg, P.A. og Bjørnstad, K. (1925). Stortingsvalget 1924 (PDF). Norges offisielle statistikk. VII, 176. Utgitt av Statistisk sentralbyrå. Oslo: I kommisjon hos H. Aschehoug & Co. s. 78.
- ^ «Tildelinger av ordener og medaljer». Det norske kongehus. Besøkt 17. juli 2017.
Isak Jørgen Coldevin (1838–1842) · Rasmus Stene (1843–1845) · Haagen Einersen (1846–1849) · Aage Hagerup (1850–1853) · Haagen Einersen (1854–1857) · Henning Wedege (1858–1861) · Aage Hagerup (1862–1863) · Haagen Einersen (1864–1865) · Arnt Peter Island (1866–1869) · Johan Peter Qvarme (1870–1871) · Hans Juberg (1872–1873) · Arnt Peter Island (1874–1885) · Hans Juberg (1886–1889) · Hans Faanes (1890–1891) · Lars Flegstad (1892–1897) · Andreas Galtvik (1898–1913) · Haakon Rochseth (1914–1916) · Andreas Galtvik (1917–1919) · Haakon Rochseth (1920–1922) · Andreas Galtvik (1923–1925) · Ole Andreas Aursand (1926–1931) · Asbjørn Hogstad (1932–1940, 1945) · Kristian Rangnes (1946–1947) · Asbjørn Hogstad (1948–1951) · Lars Viken (1952–1955) · Erling Wollan (1956–1961) · Johan Petter Skogseth (1962–1963) · Erling Wollan (1964–1967) · Gunnar Stenhaug (1968–1969) · Bjarne Sundfær (1970–1971) · Erling Wollan (1972–1975) · Karl Viken (1976–1991) · Jens Hagerup (1992–1999) · Boje Reitan (1999–2003) · Lars Myraune (2003–2009) · Frode Revhaug (2009–2011) · Johan Petter Skogseth jr. (2011–2015) · Trine Haug (2015–19) · Frode Revhaug (2019–) |  | |