Kumulasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kumulasjon eller å gi personstemme vil si å gi kandidater på stemmeseddelen mer enn én stemme. I Norge er det en mulighet man har ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg.

I Norge[rediger | rediger kilde]

Historie[rediger | rediger kilde]

Å gi personer en ekstra personstemme har i Norge vært mulig siden kommunestyrevalget i 1896. Mellom 1901 og 1971 var det mulig for partiene å selv føre opp kandidater opp til tre ganger. Fordi man oppdaget at organiserte grupper kunne påvirke personvalget ble muligheten for kummulasjon begrenset fra 1974.[1]

Fabian Stang, Oslos ordfører 2007-2015, fikk i kommunevalget 2011 over 53.000 personstemmer. Han ble dermed valgets mest kumulerte politiker.[2]

Utførelse[rediger | rediger kilde]

I norske kommune- og fylkestingsvalg velger man både parti og kandidat. I valglokalet gjøres dette ved først å velge mellom de forskjellige partienes stemmeseddel. Stemmesedlene kommer ferdig utfylt med partiets listekandidater.[3]

Kumulasjon kan utføres på to måter. En mulighet er ved å sette et merke ved kandidatens navn som allerede er oppført på stemmeseddelen fra partiet man har valgt. Man kan kumulere så mange personer på listen som man vil.[trenger referanse] Den andre muligheten velgerne har er å gi en personstemme til kandidater på andre valglister. Dette blir kalt å legge på en "slenger" og gjøres ved å føre disse kandidatnavnene opp på stemmeseddelen. Ved å føre på en kandidat fra en annen liste blir verdien til stemmen din fordelt mellom partiet på stemmeseddelen og partiet du har oppført slengere fra.[3]

Strykninger eller andre endringer på stemmeseddelen teller ikke med ved valgoppgjøret. Man er heller ikke pålagt å gi personstemme for å levere stemmeseddelen.[3]

Beregning[rediger | rediger kilde]

Personstemmene kan være med på å avgjøre hvem av kandidatene på en liste som blir valgt. Hvis ingen kumulerer, eller alle kandidatene på en liste får like mange kumulasjoner, så vil rekkefølgen av kandidater følge partiets opprinnelige nominasjon. Å kumulere et eller flere navn vil kunne føre disse navnene opp på listen, avhengig av hvor mange kumuleringer de og de andre på listen får.

Forhåndskumulering[rediger | rediger kilde]

Men rekkefølgen av kandidatene bestemmes ikke bare av personstemmer fra velgere. Siden valgloven fra 2002 har partiene selv hatt mulighet til å forhåndskumulere, dvs å gi enkelte kandidater stemmetillegg. Disse kandidatenes navn står med uthevet skrift på stemmesedlen. Dette stemmetillegget tilsvarer 25% av stemmene som partiet får, og kan ikke fjernes av velgerne. Hvis du kumulerer et navn med uthevet skrift, vil denne få både stemmetillegget og din ekstra personstemme. Forhåndskumulering er en måte for partiene å sikre at deres prioriterte kandidater ender på toppen av valglisten.[3]

I valglister hvor alle kandidatene har stemmetillegg vil kumuleringer ha stor innvirkning på kandidatrekkefølgen.[4]

Andre steder[rediger | rediger kilde]

Kumulering kan også brukes i systemer der en stemmer direkte på personer. Velgeren kan da gjerne gi et antall stemmer lik det antall kandidater som skal representere valgkretsen. En kan fordele dem utover, eller gi flere stemmer (hvor mange vil avhenge av systemet) til en eller flere kandidater. Kandidatene med flest stemmer blir så valgt.

Et slikt system brukes i enkelte lokalvalg i USA. Metoden har blitt innført flere steder som en erstatning for blokkvalg (som er tilsvarende system, men der en kun kan gi en stemme til hver kandidat) etter søksmål, etter bruken av blokkvalg har resultert i at minoritetsgrupper ikke ble representert godt nok.[5][6] Systemet ble også brukt i valg til førstekammeret i Generalforsamlingen i Illinois fra 1870 og fram til det ble erstattet av flertallsvalg i enmannskretser i 1980.[7]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ole T. Berg (4.2.2009). «Kumulasjon - ved valg». Besøkt 25.4.2015. 
  2. ^ NTB (14.11.2011). «Norges mest populære». Besøkt 25.4.2015. 
  3. ^ a b c d Regjeringen (3.7.2014). «Slik kan du endre på stemmesedlene». Besøkt 25.4.2015. 
  4. ^ Oslo MDG. «Nominasjonskomiteens begrunnelser for topp 10». Besøkt 25.4.2015. 
  5. ^ «Landmark Port Chester Cumulative Voting Election to Be Set for June 2010 -- PORT CHESTER, N.Y., Dec. 17 /PRNewswire-USNewswire/» (engelsk). 17. desember 2009. Besøkt 17. mai 2015. 
  6. ^ «FairVote.org | Cumulative Voting Wins in Peoria» (engelsk). 8. april 2015. Besøkt 17. mai 2015. 
  7. ^ Dan Carden (19. mai 2009). «Daily Herald | Some say Quinn's '79 initiative created environment for corruption» (engelsk). Daily Herald (Arlington Heights). Besøkt 17. mai 2015.