Psykisk utviklingshemming

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Utviklingshemmede Paula Sage, skotsk skuespiller, under utdelingen av en filmpris, «BAFTA-Award» i Storbritannia

Psykisk utviklingshemming er en medisinsk diagnose.

Definisjoner og årsaker[rediger | rediger kilde]

Diagnosen beskriver en tilstand som er kjennetegnet av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå. En psykisk utviklingshemmet person har svekkede kognitive, språklige og sosiale ferdigheter.

Nevropsykologisk kan tilstanden beskrives som en hjerneorganisk betinget svikt i evnen til å bearbeide (registrere, integrere, lagre og reprodusere) informasjon fra omverdenen (auditivt, visuelt og somatosensorisk).

Mennesker med psykisk utviklingshemming kan være svært forskjellige, og gruppen omfatter svært mange både medfødte og ervervede tilstander, for eksempel kromosomavvik eller skader oppstaått underveis eller i etterkant av fødselen. Likevel finner man en kjent årsak i kun halvparten av tilfellene.

Klassifikasjon[rediger | rediger kilde]

Diagnostiske systemer[rediger | rediger kilde]

Psykisk utviklinghemming er beskrevet i diagnosemanualer på lik linje med somatiske, nevrologiske og psykiatriske sykdommer og atferdsforstyrrelser. De mest kjente internasjonale diagnosesystemene er Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-IV), utarbeidet av American Psychiatric Association, og International Classification of Mental and Behavioural Disorders (ICD-10), utarbeidet av Verdens helseorganisasjon.

DSM-IV og ICD-10 opererer med stort sett sammenfallende kriterier for diagnose av tilstander.

Hovedkriteriet for inkludering i vanskegruppen er at IQ-nivået ligger minimum 2 standardavvik under gjennomsnittet for normalpopulasjonen (målt med en individuelt administrert og standardisert intelligenstest).

Graden av psykisk utviklingshemming kategoriseres videre slik:

  • Enda lettere psykisk utviklingshemming (sjelden), IQ = over 70
  • Lettere psykisk utviklingshemming, IQ = 50 - 70
  • Moderat psykisk utviklingshemming, IQ = 35 - 50
  • Alvorlig psykisk utviklingshemming, IQ = 20 - 35
  • Dyp psykisk utviklingshemming, IQ = under 20

Begge diagnosesystemene stiller per idag krav om en vurdering av adaptiv funksjon (altså i hvor stor grad personen klarer å tilpasse seg sitt miljø og ivareta seg selv) som et nødvendig tilleggskriterium. DSM-IV anbefaler Vineland Adaptive Behavior Scales som et nyttig instrument i den forbindelse.

DSM-4 har i tillegg med et tredje kriterium: Diagnosen må kunne stilles før 18 års alder.

Utviklingshemming kan forekomme alene, eller i kombinasjon med andre psykiske eller somatiske lidelser.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]