Khios
.jpg)
Khíos (gresk: Χίος, alternative staving Híos) er den femte største av gresk øyene i Egeerhavet, og ligger omtrent syv km fra kysten av Lilleasia. Øya er skilt fra Tyrkia av Khíosstredet. Det bor omtrent 53 817 mennesker (2005) på den 910 km² store øya. Øya er kjent sin sjøhandel, sin unike harpiks fra mastiktrær, sine middelalderlandsbyer, sitt landskap og gode klima. De største eksportvarene er oliven, fiken, vin og mastik. Klosteret Nea Moni fra 1000-tallet på øya står på Verdensarvlisten til UNESCO.
Administrativt utgjør øya et adskilt samfunn innenfor Khíos' periferenhet, som er en del av de Nordlige egeiske øyer, Det største byen på øya og setet til kommuneadministrasjon er byen av samme navn, Khios. Lokalbefolkningen referer til byen som «Chora» («Χώρα» som bokstavelig betyr land eller fylke, men vanligvis referer til hovedstaden eller en bosetning på det høyeste punktet på gresk øy.)
I antikken var øya kjent som «Ofioussa» («har slanger») og «Pityoussa» («har nåletrær»), i løpet av middelalderen var øya styrt av et antall eksterne makter og har også vært kjent som Scio (Genova), ), Chio (italiensk), og Sakız (صاقيز — osmansk tyrkisk). Hovedstaden har ogå vært kalt for «Castro» eller «Kastron» (Καστρον; i betydningen festning, jf. engelske «castle»).
Innhold |
[rediger] Geografi
Khíos har form som en halvmåne eller nyre, rundt 50 km lang fra nord til sør, 29 km på det bredeste, og dekker et arial på 842 km2. Terrenget er hovedsakelig berglendt og skrint og goldt, med en fjellrekke som går gjennom øyas ryggrad. Den høyeste av disse, Pelineon (1297 meter) og Epos (1188 meter) ligger i nord på øya. Midten av øya er delt mellom øst og vest av en rekke med mindre topper, kjent som Provatas.
[rediger] Byer på øya
Hovedbyen og største by heter Khios eller Chora, og hadde i 2000 ca. 27 000 innbyggere. Blant de øvrige tettsteder på øya er Homeroupolis, Kardamila, Kampochora, Mastichochoria, Amanis, Ionia og Agiou Mina. Psara og Inousses er øyer i nær tilknytning til Chios.
[rediger] Historie
Khíos var i antikken en jonisk koloni. Under de store greske koloniseringer i Middelhavsområdet opprettet også Khíos selv en koloni – Maronea – ved Egeerhavets nordkyst.
Senere ble øya okkupert av perserne, var del av det delianske forbund og det bysantinske keiserdømme. Etter at korsfarerne i 1204 erobret Konstantinopel var Khíos en del av Det latinske riket. Deretter ble det en genovesisk besittelse og senere en del av det osmanske rike.
Under tyrkertiden gjorde den greske befolkningen opprør i 1822, men opprøreret ble brutalt slått ned i det som senere har blitt kalt for Khiosmassakren. Et maleri i Louvre-museet i Paris av Eugène Delacroix, «Massakren på Khios» skildrer dette. Den tyrkiske massakren kostet en fjerdedel av øyas 30 000 innbyggere livet. Den utløste en enorm bestyrtelse i Europa, noe som også gjenspeiles i tekster av Lord Byron, Victor Hugo og i Gioacchino Rossinis opera Le Siège de Corinthe. Massakren er også beskrevet i den historiske trebinds-romanen til gresk-amerikanske Athena Dallas Damis; The Island og the Winds, Windswept og Follow the Wind.
Khíos ble en del av det uavhengige Hellas etter den første Balkankrig i 1912.
[rediger] Eksterne lenker
- Prefecture of Chios en oversikt over kulturminner
- Chios offisiell nettside
- Chios Privat nettsted med mye informasjon
- Øya Khíos, Hellas: Generell informasjon samt historie, landsbyer og berømte personer
- Khíos, Hellas: Mye bra informasjon om Khíos på engelsk og tysk
Denne hellasrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
