Khios

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Topografisk kart over Khios og Psará.

Khíos (Chios, Híos) er en gresk øy i Egeerhavet. Det bor omtrent 53 817 mennesker (2005) på den 910 km² store øya. Øya er berømt for sitt landskap og gode klima. De største eksportvarene er oliven, fiken, vin og mastik.

[rediger] Byer på øya

Hovedbyen og største by heter Khios eller Chora, og hadde i 2000 ca. 27 000 innbyggere. Blant de øvrige tettsteder på øya er Homeroupolis, Kardamila, Kampochora, Mastichochoria, Amanis, Psara, Inousses, Ionia og Agiou Mina.

[rediger] Historie

Khíos var en tidlig jonisk koloni. Under de store greske koloniseringer i Middelhavsområdet opprettet også Khíos en koloni – Maronea – ved Egeerhavets nordkyst.

Senere ble øya okkupert av perserne, var del av det delianske forbund og det bysantinske keiserdømme. Etter at korsfarerne i 1204 erobret Konstantinopel var Khíos en del av det latinske keiserdømmet Konstantinopel. Deretter ble det en genovesisk besittelse og senere en del av det ottomanske rike.

Eugène Delacroix, «Massakren på Khios»

Under tyrkertiden gjorde den greske befolkningen opprør i 1822, men opprører ble slått med i det som senere har blitt kalt Khiosmassakren. Et maleri i Louvre-museet i Paris, av Eugène Delacroix, «Massakren på Khios» skildrer dette. Den tyrkiske massakren kostet en fjerdedel av øyas 30 000 innbyggere livet. Den utløste en enorm bestyrtelse i Europa, noe som også gjenspeiles i skrifter av Lord Byron, Victor Hugo og i Gioacchino Rossinis opera Le Siège de Corinthe. Massakeren er også beskrevet i den historiske trebinds-romenen til gresk-amerikanske Athena Dallas Damis: "The Island og the Winds", Windswept" og "Follow the Wind"

Khíos ble en del av det uavhengige Hellas etter den første Balkankrig i 1912.

[rediger] Eksterne lenker

hellasstubbDenne hellasrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Personlige verktøy
Opprett en bok