Filip IV av Frankrike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Filip IV av Frankrike
Konge av Frankrike
Filip IV av Frankrike
Fyrstehus: Huset Capet
Regjeringstid: 1285–1314
Født: 1268
Død: 29. november 1314
Begravet: Klosterkirken Saint-Denis
Foreldre: Filip III og Isabella av Aragon
Ektefelle: Johanna av Navarra
Barn: Margareta av Frankrike
Ludvig X av Frankrike
Blanche
Isabella av Frankrike
Filip V av Frankrike
Karl IV av Frankrike
Robert av Frankrike

Filip IV av Frankrike (fransk Philippe IV, Philippe le Bel; født 1268 i Fontainebleau, død 29. november 1314 i Fontainebleau), var konge i Frankrike fra 1285 til sin død. Sønn av Filip III og Isabella av Aragon, far til Ludvig X, Filip V og Karl IV av Frankrike.

Han ble også kalt for «Filip den smukke» og bør ikke forveksles med Filip I av Kastilia som også ble kalt for «Filip den smukke».

Reformator[rediger | rediger kilde]

Filip IV tilhørte huset Capet, født på palasset i Fontainebleau ved Seine-et-Marne. Som konge var Filip fast bestemt på å styrke monarkiet for enhver pris. Han lente seg på, mer enn noen av hans forgjengere, på et profesjonelt byråkrati av legalister (den formelle strukturen av regjeringsinstitusjoner). Det er Filips fortjeneste at Frankrike ble omformet fra et karismatisk monarki (som lett kunne kollapse med en dårlig konge) til et institusjonelt kongedømme, begynnelsen på den moderne Frankrike.

Filip giftet seg med Johanna av Navarra (12711305) den 16. august 1284. Det primære fordelene av ekteskapet var å kunne arve områdene Champagne og Brie som var grensent til de kongelige besettelsene i området Île-de-France. Kongedømmet av Navarra var derimot ikke av samme interesse for den franske kronen, men forble i union i tidsrommet 1284-1329, og etter gikk retningen hver sin veg.

Tøff mot religiøse[rediger | rediger kilde]

Kong Filip IV

På samme måte som Edvard I av England drev Filip IV jødeforfølgelser. Haresterte jøder for å kunne stjele deres eiendommer til å understøtte sin egen krigføring. Hans fiender i den katolske kirken benyttet anledningen til å fordømme hans luksuriøse levestil, men grunnen var nok heller at han skattet de geistlige for halvparten av deres inntekter, noe fikk den romersk-katolske kirken og Vatikanet til å gjøre opprør. Filip seiret da den franske erkebiskop Bertrand de Goth ble valgt til pave som Clement V og pavestolen ble flyttet til Avignon, omgitt av franske territorier.

Filip gikk på et ydmykende nederlag da en arme av 2500 adelsmenn (riddere og væpnere) og 4000 infanterister som han sendte for å slå ned et opprør i Flandern ble slått ved slaget i ‘Golden Spurs’ nær Kortrijk den 11. juli 1302. Filip glemte ikke og 1302 maktet Filip å tvinge flanderne til å akseptere en meget streng fredsavtale som slo fast en høy krigsskadeserstatning og ydmykende straffetiltak.

Tempelriddere[rediger | rediger kilde]

Den 13. oktober 1307 ble alle tempelriddere i Frankrike arrestert samtidig. Han lot dem bli torturert til innrømme kjetteri. Grunnen var å overta tempelherrenes formue og bryte opp tempelherrenes kloster- og banksystem. Tempelridderne var en orden underlagt paven, men Filip benyttet sin innflytelse på Clement V til å oppløse ordenen og fjerne dens ekslastiske status og beskyttelse for å plyndre den.

Hva som egentlig skjedde med tempelriddernes formue i Frankrike har lenge vært et mysterium som har gitt mange teorier og spekulasjoner. Det finnes legender om skip som slapp unna Filips agenter, skip som seilte fra Frankrike til Skottland med tempelherrenes formuer. Og at noen av tempelherrene som seilte til Skottland deltok i slaget ved Bannockburn med Robert Bruce da skottene sloss for sin uavhengighet mot England.

Filip torturerte et antall tempelriddere og 1314 fikk han Jacques de Molay, tempelriddernes stormester, og Geoffrey de Charney, overlærer av Normandie, brent på en stake. Det er blitt sagt at de Molay forbannet både Filip og pave Clement V fra flammene, og både konge og pave døde neste år. Filip IVs styre signaliserte nedgang for pavens totale autoritet.

Filip IV døde mens han var på jakt og er begravd i den basiliske kirken i Saint-Denis.

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

  1. 1284 med Johanna av Navarra (12711305), datter til Henrik I av Navarra og Brie, også kalt for «Henrik den tykke».

Barn[rediger | rediger kilde]

  1. Margareta av Frankrike (12881312)
  2. Ludvig X av Frankrike, (12891316), gift med (i tur og orden) Margareta av Burgund (1290–1315) og Klementia av Ungarn (1293–1328)
  3. Blanche (12901294)
  4. Isabella av Frankrike (12921358), gift med Edvard II av England (1284–1327)
  5. Filip V av Frankrike (12941322), gift med Johanna av Burgund (1291–1330)
  6. Karl IV av Frankrike (12951328), gift med (i tur og orden) Blanche av Burgund (1296–1326), Maria av Luxemburg (1304–1324) og Johanna av Évreux (1310–1371)
  7. Robert av Frankrike (12971308)


Forgjenger:
 Filip III 
Konge av Frankrike
Etterfølger:
 Ludvig X