Slaget ved Mykale

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget ved Mykale
Konflikt: Perserkrigene
Slaget ved Mykale
Deler av fjellet Mykale, sett fra ruinene av Priene
Dato 27. august, 479 f.Kr.
Sted Mykale, Jonia
Resultat
Gresk seier
Parter
Greske bystater Persia
Kommandanter
Leotykides Artaÿntes
Styrker
Rundt 40 000 Over 60 000
Tap
? 40 000
Perserkrigene
EfesosLadeMarathonThermopyleneArtemisionSalamisPlataiaiMykaleEurymedonKypros

Slaget ved Mykale var et av de to store slagene som avsluttet den persiske invasjonen av Hellas under perserkrigene. Slaget fant sted på eller rundt den 27. august 479 f.Kr. i bakkene til fjellet Mykale i fastlandet til Jonia ovenfor øya Samos. Mykale endte med ødeleggelsen av hovedstyrkene til perserne i Jonia i tillegg til deres flåte i Middelhavet. Slaget ved Plataiai samme dag på det greske fastlandet var også en seier, og perserne var tvunget til å forlate både Hellas og Jonia og trekke seg inn i landet, noe som dermed gjorde slutt på det persiske styret. Slaget er kjent for historien gjennom nedtegnelsene av Herodot.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Våren 479 f.Kr. begynte forskjellige joniske byer å gjøre opprør mot sine persiske herskere. Dette gikk ikke særlig godt i det hele tatt, og snart var de tvunget til å vende seg til det greske fastlandet etter hjelp. Et møte ble kalt sammen i Athen, og ambassadører fra flere joniske byer, Athen og Sparta møttes tidlig på sommeren. Møtet imponerte ikke kommandanten til de persiske styrkene i Thessalia, Mardonios, derfor sendte han betingelser til Athen med krav om at de forholdt seg nøytrale. Da de nektet, begynte den spartanske delegasjonen på hjemturen for å forberede krig. Imens nådde Mardonios sine styrker snart Athen, men borgerne hadde allerede trukket seg tilbake til Salamis. Mardonios trodde at athenerne var klar til å overgi seg, sendte dem betingelser, men disse ble igjen avslått.

Mens spartanerne forberedte seg for krig og til slutt samlet en styrke på 5000 samt 35 000 allierte, ankom en delegasjon fra Samos og ba om hjelp. Den greske flåten på 110 skip seilte fra Delos under kommandoen til Leotykides, en spartaner.

Slaget[rediger | rediger kilde]

Da perserne i Samos hørte om grekernes ankomst, bestemte de seg for å møte dem på land. De seilte til den nærliggende halvøya til Mycale rett øst for byen og dannet en mur av et antall av sine skip og drog resten opp på stranden. Den greske flåten ankom og fant Samos forlatt. De innledet en forfølgelse siden de trodde at perserne flyktet fra slaget. Grekerne kom snart over perserne som allerede hadde dannet slaglinjer på land. Leotykides ropte til jonerne i den persiske leiren:

«Menn av Jonia, dere som kan høre meg snakke, legg vekt på det jeg sier, for perserne vil ikke forstå et ord av det jeg nå sier. Når vi går i slag med dem, husk fremfor alt frihet, ta tilbake vårt passord som er Hebe. Dersom der er noen som ikke hører meg, la de som hører meg rapportere mine ord til andre.» (Herodot 9,98)

Perserne innså hva som var i ferd med å skje og avvæpnet samierne og sendte deres fiender, miletene, til å bevoktede veiene bak dem. I mens lastet grekerne av skipene sine og stilte seg opp til kamp. Som vanlig utgjorde spartanerne høyre flanke, mens athenerne stod på venstre flanke. Athenerne fant en herolds septer og mente at det var et guddommelig tegn på at de andre grekerne hadde seiret på fastlandet. Så angrep de alene, og etter et kort slag var perserne ledet av Artaÿntes tvunget til å trekke seg tilbake til fortet de hadde bygget lenger inne i landet. Athenerne jaget dem og tok også fortet. De persiske overlevende flyktet, bare for å oppdage at også de miletiske vaktene også hadde vendt seg mot dem. Få overlevende nådde Sardis.

Da spartanerne ankom, var den persiske leiren plyndret og deres skip som lå på land ødelagt. De returnerte til Samos og diskuterte sitt neste trekk. Spartanerne foreslo at de skulle evakuere byene til de joniske grekerne og føre befolkningen til det greske fastlandet, siden de ikke regnet med at det var verdt bryet å forsvare jonerne hver gang de ble angrepet. Men athenerne protesterte mot å miste sine kolonier og aksepterte de joniske grekerne inn i et forbund mot Persia.

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Spartanerne returnerte til fastlandet etter at perserne var beseiret. Men de joniske byene var nå i et forbund med Athen og dannet det som bare kunne regnes som et athensk imperium. Athen var tidligere avhengig av Sparta, men begynte nå i økende grad å utøve uavhengighet, noe som til slutt førte til utbruddet av peloponneserkrigen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]