Tredje makedonerkrig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Illyrer- og Makedonerkrigene
Illyrerkrigene - Første makedonerkrig - Andre makedonerkrig - Tredje makedonerkrig - Fjerde makedonerkrig
Tredje makedonerkrig
CallicinusPydna

Den tredje makedonerkrig (171 f.Kr.168 f.Kr.) ble utkjempet mellom Roma og kong Perseus av kongeriket Makedonia.

I 179 f.Kr. døde kong Filip V av Makedonia, og hans talentfulle og ambisiøse sønn Perseus tok over tronen. Perseus giftet seg med Laodike, datteren til kong Selevkos IV Filopator av Selevkideriket, økte størrelsen på hæren og inngikk allianser med Epirus og flere stammer i Illyria og Trakia. Han tok opp igjen kontakten med greske bystatene. Den nye kongen agiterte om at han skulle iverksette reformer i Hellas og atter en gang gjenopprette landets styrke og velstand.

Romerne begynte å bekymre seg for at Perseus ville ødelegge Romas politiske kontroll i Hellas, og at han ville gjenopprette makedonsk suverenitet over de greske stater. Kong Eumenes II av Pergamon, som hatet Makedonia, anklaget Perseus for å ødelegge lovene til andre stater og fredsforholdene mellom Makedonia og Roma. Romerne fryktet for maktbalansen i Hellas og torde ikke annet enn å erklære en ny krig mot Makedonia. Perseus vant det første sammenstøtet; slaget ved Callinicus ved Larissa, der han møtte hæren til Publius Licinius Crassus. Kongen tilbød en fredsavtale med romerne, men senatet nektet. I en lang periode hadde romerne problemer med disiplinen i hæren, og romerske kommandanter kunne ikke finne en måte å invadere Makedonia.

I mellomtiden slo Perseus en annen romersk hær i Illyria. Makedonerkongen prøvde å få Eumenes av Pergamon og selevkidekongen Antiokos IV Epifanes i Asia over på sin side, men greide det ikke. Derimot lyktes han å kjøpe seg støtte hos den illyriske kongen Genthios høsten 169 f.Kr.[1]

I 169 f.Kr. krysset Quintus Marcius Phillipus fjellene og gikk inn i Makedonia. Hæren hans var til å begynne med for utmattet til å kjempe. Perseus ble imidlertid slått av legionene til den romerske konsulen Lucius Aemlius Paullus i slaget ved Pydna i 168 f.Kr. Det makedonske nederlaget hadde sin hovedårsak til at taktikken den makedonske falanksen var for lite fleksibel sammenlignet med den maniple-baserte taktikken til de romerske legionene som var splittet opp i mindre, koordinerte grupper.

I kjølvannet av slaget måtte kong Perseus overgi seg og ble fraktet til Roma som krigsfange sammen med medlemmer av det makedonske hoffet og andre fanger fra de ledende familiene, inkludert historikeren Polybios som siden skrev om krigen. I tillegg ble rundt 300 000 makedonere lagt i lenker og solgt som slaver. Et antall makedonske byer og landsbyer ble ødelagt og deres jordbruksområder ble distribuert til romerske veteraner og deres trakiske allierte. Makedonia selv ble oppsplittet i fire romerske klientrepublikker, hver av dem forpliktet å betale skatt til Roma, men mindre enn hva som tidligere ble betalt til den makedonske kongen. Økonomisk og politisk kontakter mellom de fire republikkene ble begrenset.

Den tredje makedonerkrig markerte slutten på det hellenistiske Makedonia og monarkiet til antigoniddynastiet. Det tidligere så stolte landet var knekt. Det førte også til styrket romersk herredømme over Hellas. Roma kom senere til symbolsk å ødelegge byen Korint i 146 f.Kr. i den fjerde makedonerkrig på et vis som minnet om deres ødeleggelse av den beseirete byen Karthago i den tredje punerkrig

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Polybios: Historier, «Genthius Joins Perseus» hos Perseus