Vogesene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 48°49′16,799″N 7°17′31,830″Ø

Typisk landskap i Vogesene (Chajouxdalen i La Bresse i Frankrike)
Fosser i de østlige Vogesene
Innsjø i Vogesene (Lac de Schiessrothried)

Vogesene (fransk: les Vosges, tysk: Vogesen) er en fjellkjede i sentral-vestlige deler av Europa. Den strekker seg langs vestsiden av Rhindalen mot nord-nordøst, fra Basel i Sveits til Mainz i Tyskland. Geografisk ligger hele fjellkjeden i Frankrike der Pfälzer Wald ligger på andre siden av Col de Saverne. Geologisk blir derimot deler av Pfälzer Wald regnet som en del av Vogesene, særlig den franske delen av Pfälzer Wald.

Fra 1871 til 1918 dannet den sørlige delen av fjellkjeden, fra Ballon d'Alsace til Mont Donon grensen mellom Frankrike og Tyskland. Det er mange likheter mellom Vogesene og Schwarzwald på andre siden av Rhinen. Begge ligger på samme breddegrad, og har samme geologiske formasjon. Begge er dekket av skoger i de lavereliggende områdene med åpne beitemarker og runde topper i høyere områder. I tillegg daler begge bratt ned mot Rhinen på hver sin side. Vogesene består stort sett av granitt i de sørlige delene, med enkelte masser av porfyritt og en slags rød sandstein, som på den vestlige fjellsiden har det franske navnet grès Vosgien.

Orografisk er kjeden delt i fire deler fra sør til nord: Grandes Vosges, som strekker seg fra Belfort til Bruchedalen; Sentral-Vogesene, mellom Bruche og Col de Saverne; Nedre-Vogesene, mellom Col de Saverne og kilden til Lauter; og Hardt. De runde toppene i Grandes Vosges kalles ballons.

Departementene Vosges og Haute Saône er delt fra Alsace og Territoire de Belfort av Ballon d'Alsace eller St. Maurice. Nordover fra her er gjennomsnitshøyden omtrent 1 000 meter. Det høyeste punktet, Ballon de Guebwiller (Gebweiler), eller Soultz, stiger opp øst for hovedkjeden til 1 424 m. Col de Saales, mellom Grandes Vosges og de sentrale områdene er nesten 650 m høy. I de sentrale områdene er Mont Donon (1 008 m) den høyeste toppen.

Jernbanen fra Paris til Strasbourg og Marne-Rhinenkanalen krysser Col de Saverne. Ingen jernbanelinjer krysser Vogesene mellom Saverne og Belfort, men det går bilveier over overgangene Bussang fra Remiremont til Thann, Schlucht fra Gérardmer til Munster, Bonhomine fra Saint-Dié-des-Vosges til Colmar og Ste Marie-aux-Mines. De nedre Vogesene er et sandsteinsplatå med en høyde på 300-600 meter.

Det er en markert værmessig forskjell mellom østlige og vestlige deler av kjeden, og de vestlige områdene får mye mer regn og har lavere middeltemperatur enn den østlige sida. På østsiden dyrkes vindruer opp til 400-500 meter, men bare elven Ill og andre korte elver renner her. På vestsiden har elvene Mosel, Meurthe og Saar har alle sin kilde i Lorraine. Morener, rullesteiner og polerte steiner vitner om at Vogesene var dekket av isbreer. Innsjøer omringet av furu, bøk og lønn, og grønne enger og beitemarker for store flokker av kyr er en del av dette naturskjønne området, der man har utsikt over Rhindalen, Schwarzwald og de snødekte sveitsiske fjellene.