Livisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Livisk» kan også referere til livere.
Livisk
līvõ kēļ
Brukt i Latvia Latvia
Antall brukere Ingen, siste bruker døde 28. februar 2009.[1]
Lingvistisk
klassifikasjon
Uralsk
Finsk-ugrisk
Finske språk
Østersjøfinsk
Livisk
Skriftsystem Det latinske alfabetet
Språkkoder
ISO 639-2 fiu
ISO 639-3 liv

Portal: Språk

Livisk er et finsk-ugrisk språk som i 2003 ennå tales av en håndfull livere i Latvia. Det er i slekt med finsk og estisk, men ikke med latvisk språk. Livisk regnes som sterkt utrydningstruet, men det arbeides med å berge språket. Moderne livisk språk er sterkt oppblandet med latvisk, men er likevel ikke forståelig for latviere. Av nålevende språk er sør-estisk det nærmest beslektede.

Etter Andre verdenskrig er språket blitt mindre og mindre brukt. Østlivisk er nå utdødd, og vestlivisk er sannsynligvis i ferd med å bli det. Tallet på de som kan snakke språket er mellom 150 og 1.500, men et fåtall av disse bruker språket daglig. Ethnologue rapporterer at 35 mennesker snakker språket, og bare ti av de flytende.[2] Den siste som snakket livisk som morsmål døde 28. februar 2009.

Livisk er også et skriftspråk som bruker en blanding av latvisk og estisk ortografi.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det historiske området til språket er Livlandregionen i Latvia, som ligger på Kurzemehalvøya nord for Riga. Det er blitt holdt i hevd i åtte landsbyer på vestkysten. Etter Andre verdenskrig gikk den tradisjonelle levemåten deres i oppløsing. Mange livere flyttet til Riga, og dette hemmet bruken av språket.

Første gangen livisk ble samlet og gitt ut var i 1863, Matteusevangeliet ble gitt ut på både den østre og den vestre dialekten. Tallet på trykksaker på livisk er bare et par dusin. I tillegg til religiøs litteratur har man lagd kalendre, diktsamlinger og lesebøker. Livli, et månedstidsskrift, kom ut mellom 1931 og 1939.[3]

Selv om livisk i dag nesten er forsvunnet, finner man likevel spor av det i det latviske språket.

Alfabet[rediger | rediger kilde]

Det liviske alfabetet er som følger:

Majuskler:

A Ā Ä Ǟ B D E Ē F G H I Ī J K L Ļ M N Ņ O Ō Ȯ Ȱ Õ Ȭ P R Ŗ S Š T Ţ U Ū V Z Ž

Minuskler:

a ā ä ǟ b d e ē f g h i ī j k l ļ m n ņ o ō ȯ ȱ õ ȭ p r ŗ s š t ţ u ū v z ž

Grammatikk[rediger | rediger kilde]

Livisk har 13 kasus, de grammatiske nominativ, genitiv, partitiv og dativ, lokalkasusene illativ (inn i), inessiv (inni), elativ (ut av), allativ (bort til), adessiv (på, ved), ablativ (frå), og de marginale kasusene translativ (over til) og abessiv (uten). Livisk har ikke possessivsuffiks. Verbene blir bøyd i 3 personer og 2 tall. Som i andre uralske språk er negasjonen et verb, men livisk skiller seg fra de andre østersjøfinske språkene ved at det i visse tilfeller er person- og numeruskongruens både på negasjonsverbet og på hovedverbet. Livisk er også kjent for et fonetisk fenomen som minner om det danske stød.[4]

Gloser[rediger | rediger kilde]

Noen vanlige norske ord og uttrykk med livisk oversettelse:

Hei! – Tēriņtš!
Vel bekomme – Jõvvõ sīemnaigõ!
God morgen! – Jõvā ūomõg! / Jõvvõ ūomõgt!
God dag! – Jõvā pǟva! / Jõvvõ päuvõ!
Takk! – Tienū!
Godt nyttår! – Vȯndzist Ūdāigastõ!

Tall[rediger | rediger kilde]

Legg merke til likheten med finsk, og evt. nordsamisk:

null – kȭlmä
én – ikš
to – kakš
tre – kuolm
fire – nēļa
fem – vīž
seks – kūž
sju – seis
åtte – kōdõks
ni – īdõks
ti – kim

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Eesti Päevaleht «Suri viimane vanema põlve emakeelne liivlane» ('Siste person med livisk som morsmål død'), 4. mars 2009
  2. ^ http://www.ethnologue.org/show_language.asp?code=LIV
  3. ^ http://www.eki.ee/books/redbook/livonians.shtml
  4. ^ jf. Wiik 1989 (se litteraturliste)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ariste, Paul: Keelekontaktid. Valgus. Tallinn, 1981.
  • Kettunen, Lauri: Untersuchung über die livische Sprache. Eesti Vabariigi Tartu Ülikooli Toimetused. Bd 8,3. Tartu, 1925.
  • Kettunen, Lauri: Livisches Wörterbuch : mit grammatischer Einleitung. Helsinki: Suomalais-ugrilainen seura, 1938 (1999).
  • Laakso, Johanna: Rückläufiges Wörterbuch des Livischen, anhand des Livischen Wörterbuches von Lauri Kettunen. Lexica Societatis Fenno-Ugricae. Bd 5,2. Suomalais-ugrilainen seura, Helsinki 1988. ISBN 951-9403-20-5
  • Posti, Lauri: Grundzüge der livischen Lautgeschichte. Helsinki, 1942.
  • de Sivers, Fanny: Parlons live. Editions l’Harmattan. Paris, 2001. ISBN 2-7475-1337-8
  • Sjögren, Johan Andreas: Livisches Wörterbuch. Livische Grammatik. Gesammelte Schriften Bd 2. Hrsg. v. F. J. Wiedemann. Imperatorskaja Akademija Nauk. Eggers. St. Petersburg, 1861, 1868; Zentralantiquariat, Leipzig, 1969 (Nachdr.).
  • Tveite, Tor: The case of the object in Livonian : a corpus based study. Helsinki: Helsingin yliopisto, Suomalais-ugrilainen laitos, 2004.
  • Wiik, Kalevi: Liivin katko. Turku: Turun yliopisto, 1989.