Variometer
Et variometer eller en stigehastighetsmåler er et måleinstrument som finnes i de aller fleste fly. Instrumentet viser om flyet beveger seg oppover eller nedover i lufta, ved å måle endringer i lufttrykket. På en eller begge sider av flyet finnes en åpning ut i lufta som forbindes med rør eller slange med flere trykkfølsomme instrumenter i flyet og benevnes statisk trykk.
Stigehastigheten betegnes vanligvis i antall fot pr. minutt. For seilfly i Europa og i russiske fly er det vanlig å bruke meter pr. sekund.
I variometeret er det en luftbeholder med en flate som beveger seg utover ved trykkøkning i beholderen og innover ved trykkreduksjon. Trykkbeholderen er forbundet med åpningen/e på siden av flyet for statisk trykk. Det er en liten ventil som lekker litt luft til rommet utenfor beholderen i instrumentet som ellers er gasstett. Når flyet stiger reduseres trykket i lufta og lufta utvider seg. Lufta i beholderen går ut gjennom åpningene for statisk trykk i flysiden. Trykket i beholderen blir mindre enn trykket i rommet i måleren. Denne trykkforskjellen utjevnes av ventilen til flyet holder høyden. Bevegelse i flaten på beholderen som beveger seg, blir overført til en viser foran på instrumentet.
I seilfly er det ofte montert et variometer som gir lyd i en høytaler. Når flyet stiger mye kommer det en tone med høy frekvens og tilsvarende en dypere tone når flyet synker. For en seilflyger er det viktig å vite om han for øyeblikket er i stigende eller synkende luft. Seilflyet kan fly langt, dersom flygeren kan utnytte områder med stigende luft som "heis".
Motorfly må ha motorkraft som gjør det mulig å stige. Ved for mye vekt eller motorproblemer vil dårlig stigeevne berettige en nødlanding.
Sjøfly og fly med ski lander på flater som kan være vanskelige å se. Under landing kan det kan være svært vanskelig å vurdere avstanden ned til en blank vannfate eller til en jevn snødekt flate. Da er det viktig at stigehastighetsmåleren viser en langsom nedstigning, slik at kontakten med snøen eller vannet ikke blir hard.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Seilflyging. Oslo: Norsk aero forl. 2000. s. 65–66. ISBN 8291193207.