Boeing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
The Boeing Company
The Boeing Company
Etablert USA 1916
Hovedkontor Illinois Chicago, Illinois
Bransje Luftfartøy og våpen
Antall ansatte 162 200 (2008)
Markedsverdi 61,91 mrd USD[1]
Nettside www.boeing.com

The Boeing Company (som regel forkortet til Boeing) er en amerikansk fabrikant av fly og romfartsmateriell for sivile og militære formål. Selskapet har sitt hovedkvarter i Chicago i Illinois, mens det største produksjonsanlegget ligger i Seattle i Washington.

Boeings to hoveddivisjoner er Boeing Integrated Defense Systems, som er ansvarlig for forsvars- og romfartsprodukter, og Boeing Commercial Airplanes, som er ansvarlig for sivile luftfartøyer.

Historie[rediger | rediger kilde]

En modell av Boeings første fly; The B&W

Tidlig drift[rediger | rediger kilde]

Selskapet ble grunnlagt 15. juli 1916 i Seattle av William E. Boeing og George Conrad Westervelt som B&W. Westervelt forsvant ut av selskapet etter kort tid. Kort etter forandret man navn til Pacific Aero Products, og i 1917 fikk selskapet navnet Boeing Airplane Company.

Den første produksjonsordren kom på selskapets Model C sjøfly i 1917. Den amerikanske marinen bestilte 50 fly som skulle brukes til trening av piloter. Etter første verdenskrig bestilte ikke marinen flere fly, og selskapet produserte i en periode møbler for å overleve. Parallelt drev man med design av nye flytyper.

Tidlig i 1919 ble den første luftpost levert med en Boeing C-700. Turen gikk fra Vancouver, British Columbia, Canada til Seattle. Senere ble postruten flydd med en B-1.

Fra 1923 ble Boeing en ledende leverandør av jagerfly, etter først å ha tapt kampen om en militærkontrakt. Boeings fly, Model-15 ble dog såpass godt mottatt, da det endelig ble ferdig, at Boeing ble en ledende produsent av jagerfly det neste tiåret.

Datterselskapet Boeing Air Transport ble dannet da Boeing vant en kontrakt for flyfrakt av post i 1927. BAT tok også med seg passasjerer i sine små fly, og populariteten innen passasjerfrakt inspirerte Model-80, et tremotors biplan med plass til 12 passasjerer. Flyet gjorde sin første tur den 27. juli 1929 og ble senere oppgradert med ytterlige 6 passasjerplasser.

I 1929 eide Boeing Aircraft and Transportation Corporation etterhvert mange selskaper og forandret navn, til United Aircraft and Transportation Corporation, som drev med design og bygging av fly, motorer og propeller, frakt av post, kommersielle flyruter og vedlikehold av flyplasser. Året etter kom selskapets første monoplan, post- og frakteflyet Monomail og jageren XP-9. Videre fulgte modellen 247, som tross konkurranse fra Douglas DC-2, sammen med bombeflyet B-9, la det økonomiske fundamentet for utviklingen større flermotors fly.

Boeings siste biplan jagerfly, Boeing XF6B-1, hadde sin første flyvning i 1933, men den ble ikke satt i produksjon.

I 1934 forbød konkurranselovgivning flyprodusenter fra å eie postflyselskaper, og Boeing Holdings under United Aircraft and Transportation Corporation ble splittet i United Air Lines, United Aircraft og Boeing Airplane Company. Dette var et skudd for baugen og William Boeing trakk seg ut av selskapet og industrien.

Utviklingen av militærfly frem mot andre verdenskrig førte til forbedringer også i de kommersielle flyene. 314 Clipper ble det første flyet til å fly transatlantiske ruter, og Stratoliner, en kommersiell utgave av B-17, ble det første flyet med trykkabin.

Under andre verdenskrig økte Boeing produksjonen kraftig og produserte endatil 240 Douglas DB-7B for det franske forsvaret. Tørken i oppdrag for forsvaret etter krigen førte til oppsigelser av 70 000 ansatte. Likevel fortsatte utviklingen av militærfly og 17. desember 1947 fløy B-47, Boeings første jetfly, sin jomfrutur.

Boeing B-29 ble bl.a. brukt under Koreakrigen

I 1952 bestemte man seg for sette $16 millioner i utvikling av en prototype for et jettransportfly, Model 367-80, eller Dash 80. Dette var en ren gambling med selskapets fremtid, men den lyktes. Dash 80 ble prototype både for KC-135 Stratotanker, verdens første jettankfly, og Model 707-120, som var Boeings første kommersielle passasjerjetfly.

Under den kalde krigen brukte Boeing sin erfaring fra andre verdenskrig, blant annet innen antiluftskyts og missiler, noe som førte til at selskapet begynte med romfart. Blant annet utviklet man et bemannet gjenbrukbart romfartøy som kunne gli gjennom jordens øvre atmosfære etter å ha blitt skutt ut i bane ved hjelp av en rakett. Ideen ble sett igjen 20 år senere i form av romfergen, og da hadde Boeing allerede vært i rommet gjennom sterk deltagelse i Apollo-programmet. Blant annet leide selskapet ut 2000 funksjonærer til NASA, og Boeing leverte det overordnede integrasjonssystemet for hele Apollo-programmet.

Jetalderen[rediger | rediger kilde]

Boeing 747-200

Utviklingen av kommersielle jetfly førte til støysvakere turbofanmotorer i 707, samt utviklingen av Boeing 727, selskapets eneste tremotors jetfly for mindre flyplasser. Det tomotors Boeing 737 var opprinnelig enda mindre og Boeing 747 var inntil nylig verdens største passasjerfly i drift (i 2007 ble Airbus A380 det største i drift). Boeing 747 var forøvrig enda en gambling med selskapets fremtid i en periode da det gikk nedoverbakke med flyindustrien, og Boeing tapte i tillegg arbeid i forbindelse med at Apollo-programmet gikk mot slutten. Man gikk også inn i databransjen og leverte kommersielle datamaskiner til 148 kunder, bygde vindturbiner, trikker og utviklet et avsaltingsanlegg for et feriested på Jomfruøyene, blant annet.

I 1962 ble to 707-320B bygd om for bruk av den amerikanske presidenten, og kalt VC-137C. Disse ble de første Air Force One og var i drift som presidentfly frem til 1990, da de ble erstattet to 747-200, kalt VC-25A.

707 ble faktisk produsert frem til 1991 fordi den var plattform for det militære overvåkingssystemet Airborne Warning and Control System (AWACS). På 90-tallet tok 767 over som plattform for dette systemet.

1990-tallet har Boeing blant annet vært involvert i Sea Launch-prosjektet (sammen med blant andre Kværner) og Den internasjonale romstasjonen.

Midt i samme tiår gikk Boeing gjennom to større fusjoner i løpet av kort tid. I desember 1996 gikk man sammen med Rockwell International Corporations avdeling for luftfart og forsvarssystemer. 1. august 1997 fusjonerte Boeing og konkurrenten McDonnell Douglas. Senere har selskapet kjøpt opp og fusjonert med flere mindre kjente teknologi- og romfartsselskaper.

2000 og fremover[rediger | rediger kilde]

I løpet av 1990-tallet fikk Boeing merke at Airbus ble en gradvis sterkere og mer aggressiv konkurrent. For å møte denne konkurransen lanserte selskapet modellen 787 Dreamliner som skulle vært levert til de første kundene i mai 2008. Produksjonen ble imidlertid forsinket, og flyet ble så ventet satt i drift i slutten av 2009. Men også denne datoen ble overskredet på grunn av produksjonsproblemer og det første flyet ble levert til ANA i august 2011.

Boeing 7x7-serien[rediger | rediger kilde]

Boeing 7x7-serien er Boeings nåværende kommersielle flyserie, og tilsvarer A3x-serien fra konkurrenten Airbus. Følgende modeller er i produksjon, eller har vært produsert i denne serien:

Divisjoner[rediger | rediger kilde]

De to største divisjonene er Boeing Commercial Airplanes og Integrated Defense Systems group.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Boeing – bilder, video eller lyd

Referanser[rediger | rediger kilde]