Kjøleskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kjøleskap, som inneholder diverse matprodukter, med dens respektive dør 90 grader åpen.

Kjøleskap er et husholdningsapparat som benyttes for å konservere mat og drikke i en kjølig atmosfære for å oppnå lengre holdbarhet enn det som er mulig ved rom- eller kjellertemperatur. Kjøledisker, kjølereoler og kjøleskap er også i utstrakt bruk i dagligvareforretninger, kaféer og kantiner og til dels i storhusholdninger og -kjøkken.

I dag har de aller fleste boliger et kjøleskap for oppbevaring av mat og drikke. Kjøleskapet er det siste leddet i en ubrutt kjølekjede som starter hos en produsent (av f.eks melk med kjøletank), og går via innsamling, foredling, transport og dagligvarebutikk til den ender i et privat kjøleskap. Ved siden av kjøling tilpasset kjøleskap, er i dag dypfrysing som forutsetter en ubrutt frysekjede med dypfryser hos sluttbruker blant de vanligste konserveringsmetodene i norsk dagligvareindustri og -handel.

For oppbevaring av mat benyttes normalt en temperatur mellom 0 og +10 °C, men for en rekke matvarer må temperaturen være +4 °C eller lavere for at holdbarhetsstemplingen skal være til å stole på.

kjøleskap er delt opp i klasser etter omgivelsetemperatur SN :10-32 grader N : 16-32 grader ST :16-38 grader T : 10-43 grader

Historikk[rediger | rediger kilde]

Kjøleskapet ble oppfunnet i 1876 av den tyske ingeniøren Carl von Linde. Kjøleskapet benytter en varmepumpe for å kjøle innsiden av skapet. Det vanlige i Norge er at kompressoren i kjøleskapet bruker 230 V spenning.

På 1920-tallet var kjøleskap ofte ekstremt farlige på grunn av innhold av giftig ammoniakk som kunne lekke ut. I 1929 omkom mer enn hundre mennesker av en slik lekkasje på et sykehus i Cleveland, Ohio. Oppfinneren Thomas Midgley tok på seg oppgaven med å skape en gass som var trygg i bruk. Det han kom frem til, var klorfluorkarbongass, forkortet til KFK, som senere viste seg å bryte ned ozonet i stratosfæren og derfor ble forbudt å bruke.[1] Dermed ble isobutan, som ikke er skadelig for ozonlaget, en av de vanligste gassene å bruke i kjøleskap.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bill Bryson: En kort historie om nesten alt, forlaget Gyldendal, Oslo 2005, ISBN 82-05-33391-2.
elektrostubbDenne elektrorelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.