Mumie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En nesten fem hundre år gammel mumie av ei femtenårig inka-jente funnet i ruiner ved vulkanen Llullaillaco i Andesfjellene i Salta-provinsen nordvest i Argentina. Dette og to barnelik ble oppdaget i 1999 i en høyde av 6700 m. Alle kroppene var usedvanlig godt bevart.
En balsamert mumie fra Det gamle Egypt utstilt i Louvre i Paris.

Mumier er døde og mer eller mindre intakte menneske- eller dyrekropper der den naturlige forråtnelsesprosessen er blitt stanset som et resultat av fysikalske eller kjemiske omstendigheter. Denne prosessen kalles mumifisering. For at et lik skal kunne bli til en mumie, må den naturlige bakterielle forråtnelsesprosessen holdes tilbake. Dette kan skje ved mangel på oksygen, eller ved uttørking, sterk kulde eller ved bruk av visse kjemikalier.

Arkeologisk er det noe vanskelig å definere mumier, ettersom man opprinnelig kun benyttet uttrykket om de funn man gjorde fra oldtidens Egypt. Etter at mumiebegrepet hadde fått fotfeste, begynte man imidlertid å utvide det til å omfatte andre enkeltfunn, som for eksempel Paracas eller de fra Thulekulturen. På den annen side har man ikke funnet det naturlig å benytte begrepet om visse andre funn, som for eksempel steinaldermannen Ötzi fra Alpene.

Typer mumier[rediger | rediger kilde]

Gammelegyptiske kattemumier i Louvre

Rituelle mumier De mest kjente mumiene er de som har blitt mumifisert med hensikt. Dette gjelder spesielt de egyptiske mumiene. I egyptisk kultur trodde man at kroppen var hjem for menneskets Ka som var uunnværlig i etterlivet. Her ble magen åpnet og mange organer ble fjernet. De tømte kroppene ble deretter dekket i natron, for å gjøre dehydreringsprosessen raskere og for å unngå forråtnelse.

I Kina har man funnet mummifiserte lik i sypress kister fulle av medisinske urter.

Naturlige mumier Over hele verden er det funnet menneskelik som er bevart på grunn av ekstreme bevaringsforhold. Disse forholdene kan for eksempel være kulde, tørke eller syreholdig jord. Felles for disse er at bakterier ikke har muligheten til å starte forråtnelsesprosessen. Noen kjente naturlige mumier er steinaldermannen Ötzi, jernaldermannen Grauballemannen og Tollundmannen. Noen av de best bevarte naturlige mumiene stammer fra Inka-perioden i Peru.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet mumie stammer fra det latinske ordet mumia, som igjen stammer fra det arabiske ordet for bitumen, mūmiyyah (مومية). Dette ordet ble brukt på grunn av mumienes svarte hudfarge. Man trodde at bitumen ble brukt i egyptisk mumifiseringsritualer. Det arabiske ordet stammer fra det persiske ordet mūmiya som også betyr bitumen, og som er beslektet med ordet mūm som betyr voks. De gamle greske historikerne dokumenterte at perserne noen ganger mumifiserte sine konger og adelige i voks. Dette ritualet har imidlertid aldri blitt dokumentert i Egypt, og den svarte huden skyldtes bruk av harpiks[1] som mørkner med tiden.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Andrew Chamberlain: Earthly remains (s. 106), the British museum press, 2001, ISBN 0-7141-2755-8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til