Elisabethansk tid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Perioden har fått sitt navn etter dronning Elizabeth I av England

Elisabethanske tid er tidsperioden som er knyttet regjeringstiden til dronning Elizabeth I av England (15581603) og er ofte betraktet som en gullalder i engelsk historie. Perioden var et høydepunkt i Tudortiden og den engelske renessanse hvor engelsk litteratur og poesi blomstret. Det var også et høydepunkt for det elisabethanske teateret og for William Shakespeare og andre som skrev og fremførte skuespill som brøt med tidligere engelsk skuespill og teater. Det var en ekspanderende tid og med utforskning av utlandet samtidig som den engelske reformasjonen ble forankret i hjemlandet.

Gullalderen[rediger | rediger kilde]

William Shakespeare.

Den elisabethanske tid er verdsett så høyt ettersom den står i kontrast til tiden før og tiden etter. Det var en kort periode av stort sett fred innlands mellom de engelske katolikker og protestanter, og mellom det engelske parlamentet og monarkiet som først flammet opp på 1600-tallet. Skillet mellom katolikker og protestanter ble dempet for en tid av Den elisabethanske religiøse forordningen som forsøkte å utligne de religiøse motsetningene. Det engelske parlamentet var ikke sterkt nok til å utfordre det kongelige enevelde.

England sto seg også vel sammenlignet med andre nasjoner i Europa. Den italienske renessansen hadde ebbet ut under vekten av utenlandsk dominans. Frankrike var innviklet i sin egen interne religiøse kriger som først ble avgjort i 1598 med Ediktet i Nantes. Delvis på grunn av dette, men også ettersom engelskmennene var blitt forvist fra sin siste utpost på kontinentet (unntatt kanaløyene) ble de århundrelange krigene mellom Frankrike og England stort sett lagt død eller utsatt for det meste av dronning Elizabeths regjeringstid.

Krig med Spania[rediger | rediger kilde]

Den største rivalen var Spania som England var i konflikt med både i Europa og i det nyoppdagede Amerika. Konflikten eksploderte i Den engelsk-spanske krigen i årene 15851604. Et seriøst forsøk fra kong Filip II av Spania på å invadere England med Den spanske armada i 1588 ble slått tilbake i et berømt sjøslag. Krigslykken snudde for England i et katastrofalt lite heldig angrep på Spania med Drake-Norris-ekspedisjonen av 1589. Deretter støttet Spania militært de irske katolikker i en utmattende geriljakrig mot England og spanske marinestyrker og hærstyrker påførte England flere nederlag. Krigen hadde ødeleggende effekt på det engelske skattekammer og økonomien som hadde blitt forsiktig forbedret under dronning Elizabeths nøysomme ledelse. Engelsk kolonisering og handel ble lidende helt til signeringen av Londontraktaten av 1604 året etter Elizabeths død og som markerte avslutningen på den spansk-engelske krigen.

Romantisk tidsbilde[rediger | rediger kilde]

Den spanske armada.

Viktoriatiden og tidlig på 1900-tallet ble den elisabethanske tiden idealisert. Det store leksikonet Encyclopædia Britannica opprettholder fortsatt at «Det lange regimet til Elizabeth I, 1558-1603, var Englands gullalder... Lykkelige England, forelsket i livet, utrykte seg selv i musikk og litteratur, i arkitektur og i eventyrlig sjøfart».[1] Den idealiserte tendensen ble delt av Storbritannia og det anglofile USA. I populærkulturen var bildet av de eventyrlige elisabethanske sjøfarerne virkeliggjort i filmene til skuespilleren Errol Flynn.[2]

Thomas Gresham, ca. 1554, grunnla den kongelig børs.

På den annen side skaffet dronning Elizabeth England en lang periode av generell om dog ikke total fred og økte velstand. Etter å ha arvet en bortimot konkurs nasjon fra de forgående regimene sørget hennes sparsommelige politikk på å bedre skatteinntektene. Hennes skattepolitikk fjernet den nasjonale gjelden i 1574 og ti år senere kunne kronen se et overskudd på £ 300,000.[3] Thomas Gresham, som grunnla den kongelig børs i 1565, det første i England og ett av de første i Europa, fikk stor økonomisk betydning for utviklingen i perioden. Økonomien økte selv om den stundom ble kraftig forstyrret, og det var mer rikdom i omløp mot slutten av Elizabeths regime enn i begynnelsen.[4] Freden og veksten i perioden tillot den gode utviklingen som begrunnet begrepet «gullalder».[5]

Både fra en anakronistisk, moderne synsvinkel og fra 1500-tallets humanisme hadde England på denne tiden noen positive aspekter som skilte nasjonen fra andre europeiske samfunn i samtiden. Tortur var sjelden etter som det engelske juridiske system forbeholdt tortur kun for forbrytelse mot nasjonen som eksempelvis forræderi.[6] Dog var det ulike former for fysiske avstraffelser, noen var svært ekstreme, som ble praktisert. Forfølgelsen av hekser var også relativt sjeldent i England, og selv om det var enkelte tilfeller, nådde det aldri de samme hysteriske tilstandene som i andre europeiske stater som eksempelvis Skottland.[7] Kvinnenes rolle i samfunnet var relativt uhindret. Spanske og italienske besøkende i England kommenterte ofte den frihet som kvinnene nøt i England sammenlignet med deres egne land.

Elizabeths besluttsomhet om ikke å «se inn i hjertene» på sine undersåtter, om å begrense og dempe de religiøse forfølgelsene som hadde skjedd under de tidligere Tudorregimene (forfølgelsen av katolikker under Henrik VIII og Edvard VI, og av protestanter under Maria I av England) syntes å ha hadde en modererende effekt på det engelske samfunnet generelt.

Vitenskap, teknologi og utforskning[rediger | rediger kilde]

William Gilbert, fra forsida av De Magnete.

Selv om den formelle forskningsstrukturen manglet og det manglet et dominerende geni slik det påfølgende århundret skulle frembringe Det kongelige vitenskapsakademi og Isaac Newton, kom det likevel flere betydningsfulle vitenskapelige framganger i perioden. Astronomene Thomas Digges (15461595) og Thomas Harriot (ca. 1560–1621) ga viktige bidrag, William Gilbert (15441603) utga sine første studier av magnetisme, De Magnete, i 1600. Betydelige framganger ble gjort på områder som kartografi og oppmålinger. Den eksentriske, men innflytelsesrike John Dees (15271608) okkulte bidrag trakk derimot ned inntrykket.

I 1564 kom en «Guilliam Boonen» fra Nederlandene til dronning Elizabeths første vognbygger og introduserte den første nye vogn med fjæringer som en erstatning for de harde kjerrer som man tidligere brukte til transport. Disse vognene ble veldig populære slik sportsbiler ble det i moderne tid. Spesielt puristiske kritikere skrev hånlig om at «diverse høybårne kvinner» red «opp og ned på landet» i sine nye vogner.[8]

Det meste av den vitenskapelige og teknologiske framgangen var knyttet til praktiske ferdigheter som navigasjon. Engelsk framgang innenfor utforskning av havene er merkbare i denne perioden. Francis Drake (ca. 1540–1596) seilte jorda rundt og Martin Frobisher (ca. 1535–1594) utforsket polområdene i nord. De første forsøkene på engelsk bosetning på østkysten av Nord-Amerika skjedde på denne tiden med den aborterte kolonien på Roanoke Island (1587).

Kunsten[rediger | rediger kilde]

Det kombinerte dobbeltportrettet og stillebenet Ambassadørene fra 1533 er et høydepunkt innen renessansemaleriet.

Det har ofte blitt sagt at renessansen kom seint til England i kontrast til Italia og andre europeiske nasjoner, og det er riktig at kunsten i England i Tudortiden var dominert av utenlandske og importerte talenter – fra Hans Holbein den yngre under Henrik VIII til Anthony van Dyck under Karl I. Innenfor denne utviklingen ble det også langsomt utviklet en egen skole av nasjonale kunstmalere. Under Elizabeth I er Nicholas Hilliard (ca. 1547–1619), dronningens «tegner og gullsmed», den mest anerkjente nasjonale kunstner, men George Gower (15401596) har i ettertid begynt å trekke til seg større oppmerksomhet og kunnskapen om ham og hans kunst har bedret seg.[9]

Underholdning[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Elisabethansk underholdning

Det eksisterte mange ulike typer elisabethansk idrett og underholdning:

  • Høytidsfest: Et stort, forseggjort måltid, vanligvis for mange deltagere og ofte ledsaget av hoffunderholdning. Ofte feiret ved religiøse høytider.
  • Banketter: Et seremoniell måltid til ære for en bestemt gjest.
  • Marked: Årlige sommermarked var ofte en folkelig hendelse.
  • Skuespill: I begynnelsen fremført på byens torg, men etter hvert brukte skuespillerne gårdsplassen til vertshus og kroer inntil de første teatrene ble bygget, store friluftsteater bygget i samme stil som det romerske Colosseum og deretter kom de første innendørs-teatrene som ble kalt for «playhouse».
  • Myseriespill: Framføringer i skuespillform av fortellinger fra Bibelen.
  • Festivaler: Feiringer av bestemte kirkehøytider,
  • Ridderturneringer: En serie av turneringer hvor pansrete riddere kjempet mot hverandre med lansestøt. Det var kun adelen som deltok, men vanlige folk kunne også være blant publikum.
  • Spill og idrett: Ridderturneringer var for adelen, som en øvelse for krig, mens vanlige folk øvde på de egenskaper som fotsoldatene krevde dyktighet i, som bueskyting, kaste hammer, bryting. Spill inkluderte bowling, kjeglespill, kortspill, terninger og lignende.
  • Sport med dyr: Dyr som bjørner og med okser som lokkemat, og hund- og hanekamper, var populær underholdning.
  • Jakt: Jaktsport var forbeholdt adelen som ofte brukte spesialtrente hunder. Egne jaktsporter brukte hauk eller falk for å ta byttet.

Elisabethanske festivaler, helligdager og feiringer[rediger | rediger kilde]

I løpet av den elisabethanske perioden ventet folk flest med lengsel etter fritidsdager da det ellers var få muligheter for underholdning. Tiden uten hardt arbeid var begrenset til tiden etter kirkegang på søndagene. For den meste var underholdning det som skjedde i offentlighet på kirkelige helligdager. Hver måned hadde sine egne helligdager. Noen av disse er listet nedenfor:

  • Den første mandagen etter helligtrekongersaften (en hvilken som helst tid mellom den 7. og 14.) i januar var Plogmandag. Den feiret at arbeidet begynte etter jule- og nyttårsfeiringene.
  • 2. februar: kyndelsmesse. Selv om det ofte var svært kalt ble kyndelsmesse feiret som den første vårdagen. Alle juledekorasjoner ble brent på denne dagen i stearinlys- og fakkeltog.
  • 14. februar: valentinsdagen. Å gi hverandre gaver var opprinnelig en hedensk tradisjon, men ble videreført i kristen innpakning.
  • Mellom 3. og 9. mars: fetetirsdag («Mardi Gras» i Frankrike) var den dagen hvor lærlinger fikk lov til å slå seg løs i ville og til dels ukontrollerte fester, noe som det ble sagt skulle rense byen for laster og umoral før fastetiden.
  • Dagen etter fetetirsdag var askeonsdag, den første dagen i fasten hvor alle måtte avstå fra å spise og drikke bestemte ting.
  • 24. mars: Maria budskapsdag var den første av kvartalsdagene hvor leie og lønn ble krevd og betalt. Dagen var det antatte øyeblikket da erkeengelen Gabriel viste seg for jomfru Maria og fortalte at hun var med barn. Det var også det nye året for rettsvesenet som kom sammen etter vinteren
  • 1. april: Aprilsnarr, dagen for lureri og spøk for spøkefugler.
  • 1. mai: Valborgsdag som var den første dagen av sommeren. Opprinnelig var dette en forgangen førkristen feiring. Man kronet maidronning, en grønn mann og dans rundt en maistang.
  • 21. juni: Midtsommerdag som ble forsøkt gitt kristent innhold som Døperen Johannes’ dag.
  • 1. august: Høsttakkefest («Lammas Day»). Tradisjonelt den første dagen i august hvor det var vanlig å ta med seg et brød til kirken.
  • 29. september: Mikkelsmess feiret begynnelsen på høsten og Erkeengelen Mikael.
  • 25, oktober: Sankt Crispins dag, etter den hellige Crispinus, skytshelgen for skomakere. Det var fyrverkei og man valgte en kong Crispin. Dette ble kommentert i William Shakespeares stykke Henrik V.
  • 28. oktober: Borgermesterens fest (Lord Mayor's Show) som fortsatt blir feiret i London.
  • 31. oktober: Halloween, begynnelsen på feiringen av dagene for de døde.
  • 1. november: Alle helgeners dag, fulgt av Alle sjelers dag.
  • 17. november: Årsdag for dronning Elizabeths tiltredelse til kronen, også feiret et tiårs tid etter hennes død.
  • 24. desember: «Tolv dager av jula» begynte ved solnedgang og varte til helligtrekongersdag eller trettendedag jul for året.

Referanse[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Britannica Online.
  2. ^ Se filmene The Private Lives of Elizabeth and Essex (1939) and The Sea Hawk (1940).
  3. ^ Melissa D. Aaron, Global Economics, Newark, DE, University of Delaware Press, 2005; side 25. I de senere tiår av hennes ble utgiftene til krigføring, den engelske flåtten av 1589 og krigføringene i Nederlandene fjernet overskuddet og England hadde således igjen et underskudd på £ 350,000 ved Elizabeths død i 1603.
  4. ^ Ann Jennalie Cook, The Privileged Playgoers of Shakespeare's London, 1576–1642, Princeton, NJ, Princeton University Press, 1981; sidene 49-96.
  5. ^ Christopher Hibbert, The Virgin Queen: Elizabeth I, Genius of the Golden Age, Reading, MA, Perseus, 1991.
  6. ^ George Macaulay Trevelyan, England Under the Stuarts, London, Methuen, 1949; side 25.
  7. ^ Charles Mackay, Extraordinary Popular Delusions and the Madness of Crowds, London, Richard Bentley, 1841; nyutgivelse New York, Farrar Straus & Giroux, 1974; sidene 462-564.
  8. ^ Ann Jennalie Cook, Privileged Playgoers of Shakespeare's London, sidene 81-82.
  9. ^ Ellis Waterhouse, Painting in Britain 1530 to 1790, fourth edition, New York, Viking Penguin, 1978; sidene 34-39.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Generelt

  • Hutton, Ronald: The Rise and Fall of Merry England: The Ritual Year, 1400–1700, 2001. ISBN 0-19-285447-X
  • Hutton, Ronald: The Stations of the Sun: A History of the Ritual Year in Britain, 2001. ISBN 0-19-285448-8
  • Strong, Roy: The Cult of Elizabeth, The Harvill Press, 1999. ISBN 0-7126-6493-9
  • Smith, John: The Rise of Elizabeth, Books, 2001.

Kultur

  • Yates, Frances A.: The Occult Philosophy in the Elizabethan Age. London, Routledge & Kegan Paul, 1979.
  • Yates, Frances A.: Theatre of the World. Chicago, University of Chicago Press, 1969.

Utforskning

  • Wilson, Derek.: The World Encompassed: Francis Drake and His Great Voyage. New York, Harper & Row, 1977.

Kunst og hverdagsliv

  • Arnold, Janet: Queen Elizabeth's Wardrobe Unlock'd, W S Maney and Son Ltd, Leeds 1988. ISBN 0-901286-20-6
  • Ashelford, Jane. The Visual History of Costume: The Sixteenth Century. 1983 utgave (ISBN 0-89676-076-6), 1994 nytrykk (ISBN 0-7134-6828-9).
  • Digby, George Wingfield. Elizabethan Embroidery. New York: Thomas Yoseloff, 1964.