Urartisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Urartisk steintavle med kileskrift utstilt i Erebuni museum i Jerevan. Teksten i inskripsjonen lyder: For Guden Khaldi, herren, bygde Argisti, sønn av Menua dette tempelet og denne mektige festningen. Jeg erklærte den som Irbuni (Erebuni), til herliggjørelse av landene til Biai (=Urartu) og for å etterlate Lului (=fiende)-landene i ærefrykt. Ved Gud Khaldis storhet, dette er Argisti, sønn av Menua, den mektige kongen, konge av Biai-landene, hersker over byen Tusjpa

Urartisk er det vanlige navnet på språket som ble talt av innbyggerne i det tidligere armenske kongedømmet Urartu i Nordøst-Anatolia, tidligere Vest-Armenia (nåtidens Tyrkia), i regionen omkring Vansjøen.

Urartisk var et agglutinerende språk, som hverken tilhører den semittiske eller den indo-europeiske språkfamilien, men derimot den hurro-urartiske familien. Det har overlevd i mange inskripsjoner som er funnet i området der det urartiske kongedømmet lå, skrevet i den assyriske kileskriften. Urarterne hadde også et eget hieroglyfisk skriftsystem, men i det senere Urartu begrenser denne skriften seg til bokføring og religion.

Basert på lingvistiske likheter med nordøst-kaukasiske språk, plasserer noen forskere det samt det nært beslektede hurrittisk i den foreslåtte alarodianske familien. Det er også en forbindelse mellom urartisk og moderne armensk, i og med at armensk antagelig har lånt ord fra urartisk.