Cotton-biblioteket

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lindisfarne-evangeliene er ett av de mange bokskattene som ble samlet av Sir Robert Cotton.

Cotton-biblioteket (engelsk Cotton library eller Cottonian library) er en boksamling eller bibliotek som ble samlet av den engelske adelsmannen, oldtidssamleren og bibliofilen Robert Bruce Cotton (15711631).

Oversikt[rediger | rediger kilde]

Hans samling besto av hans bøker, manuskripter, mynter og medaljonger og kom hovedsakelig fra bibliotekene og boksamlingene fra Englands tidligere klostre som under Henrik VIII, med en spesielt intens periode mellom 1538 og 1541, ble nedlagt og eiendommene underlagt den engelske tronen (se Oppløsningen av Englands klostre).

Konsekvensen var at Cottons samling ble den største enkeltstående ressurs av litteratur på gammelengelsk og mellomengelsk. Kjente verker som Beowulf, diktet Perlen, og Lindisfarne-evangeliene er blitt bevart i dag på grunn av Cotton-biblioteket. Biblioteket er i dag en del av British Library.

Ledende forskere i samme tidsrom, inkludert Francis Bacon, Walter Raleigh, og James Ussher, kom til å benytte seg av Cottons samling. Richard James fungerte som Cottons bibliotekar.[1]

Brannen i Ashburnam House[rediger | rediger kilde]

Cottons Genesis (Mosebok eller Bibelens skapelsesberetning) ble i nesten i sin helhet ødelagt da Ashburnam House brant opp.

Cottons barnebarn John Cotton ga resten av biblioteket til den britiske nasjon. Samlingen ble først flyttet til Essex House og deretter til Ashburnham House i London. Den 23. oktober 1731 oppsto en brann i bygningen og mange verdifulle manuskripter ble tapt mens andre ble hardt ødelagt. Omtrent en fjerdedel av samlingen ble enten helt eller delvis ødelagt.

Bibliotekaren, doktor Bentley, unnslapp flammene ved å klamre seg til Codex Alexandrinus, en uverderlig gresk Bibel fra 400-tallet. Dette ble bevitnet og senere beskrevet i et brev til Charlotte, Lady Sundon, av Robert Friend ved Westminster School. Lykkeligvis var det blitt gjort kopier av noen av tekstene, men på langt nær alle av de som gikk tapt.

Klassifikasjon[rediger | rediger kilde]

Robert Cotton hadde organisert sitt bibliotek i henhold til hjørnet og hyllen til en bok. Han hadde byster av ulike romerske keisere i sitt bibliotek, og hans system fungerte i henhold til følgende skjema: «Keiser-Hyllenummer-Bok nummer», fra nederste nummer og til siste. Således var de to mest berømte manuskriptene fra Cotton-biblioteket henholdsvis «Cotton Vitellius A.xv» og «Cotton Nero A.x.» På Cottons egen tid betydde det «Gå til bysten av Vitellius, øverste hylle (A), og tell femten over» for Liber Monstrorum av Beowulf-manuskriptet, eller «Gå til bysten av Nero, øverste hylle, tiende bok» for manuskriptet som inneholdt alle verkene av Perlepoeten (Pearl Poet). I British Library blir disse to uerstattelige bøkene fortsatt katalogisert i henhold til disse numrene.

Utvalgte manuskripter[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Tite, Colin G. C.: The Manuscript Library of Sir Robert Cotton, Panizzi Lectures 1993, London (1994).
  • Wright, Christopher J. (red.): Sir Robert Cotton as Collector, London (1997).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aikin, John: The Lives of John Selden, Esq., and Archbishop Usher; With Notices of the Principal English Men of Letters with Whom They Were Connected. 1812. Side 375.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]