Georgij Ivanovitsj Gurdjieff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Georgij Gurdjieff

Georgij Ivanovitsj Gurdjieff (Георгий Иванович Гюрджиев, Georgij Ivanovitsj Gjurdzjijev, Gurdjiev; født 1872? død 29. oktober 1949), var en gresk-armensk mystiker og religiøs lærer, guru. Gurdjieffs fødselsdato er omdiskutert, og har blitt oppgitt til både 1866 (biografen James Moore) og 1872 (biografen James Webb) med ulike begrunnelser. Han hevdet at den lære han brakte til Vesten, opparbeidet gjennom hans erfaringer og reiser, var uttrykk for den indre kjernen av sannhet i mange religioner.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Gurdjieffs tidlige liv og levnet er bare kjent gjennom hans fiksjonaliserte selvbiografi Meetings With Remarkable Men. Hans livshistorie kan kun verifiseres gjennom andre kilder fra ca. 1912, da han møtte Piotr Demianovitsj Ouspenski i Russland, et møte beskrevet i Ouspenskys På sporet av det mirakuløse (Engelsk tittel: In Search of the Miraculous). Samme år giftet han seg med Julia Ostrowska. Ouspenski blir Gurdjieffs elev fra 1915, og i perioden i Moskva tiltrekker han seg flere andre elever, og de blir en gruppe på ca. 30 personer.

Gurdjieff må forlate Moskva på grunn av revolusjonen og borgerkrigen i Russland i 1917, og flykter til fots med en gruppe på 13 elever gjennom nordre Kaukasus. Han flykter under dekknavn og identitet som vitenskapsmann. Han kommer til Istanbul i mai 1920. På veien til Istanbul forlater flere elever ham, men han møter også de som kommer til å bli hans mest sentrale elever: Olga og Thomas de Hartmann og Jeanne og Alexandre de Salzmann. Mellom 1921 og 1922 reiste han rundt i Europa, blant annet til Berlin og London. Senere etablerte han seg i Frankrike og opprettet et senter i Fountainebleau-Avon syd for Paris, The Institute for the Harmonious Development of Man. Etter en alvorlig trafikkulykke i 1924 konsentrerte Gurdjieff seg om sitt forfatterskap, driften av instituttet ble innstilt i mai 1932. De siste 16 årene av sitt liv bodde han i en leilighet i 6 Rue des Colonels-Rénard i Paris, der han også samlet elever rundt seg, blant andre en gruppe homofile kvinner i gruppen kalt The Rope. Gurdjieff døde 29. oktober 1949 etter et kort sykeleie. Før han døde ga han sine siste instruksjoner til Jeanne de Salzmann. Han ligger begravet på kirkegården i Fontainebleau-Avon, ikke langt fra der hans berømte institutt lå.

Hans hovedverk er de tre bøkene Beelzebub's Tales to his Grandson, Meetings With Remarkable Men og Life Is Only Real Then, When «I Am», ingen av disse bøkene er tilgjengelig norsk oversettelse.

Den Fjerde Vei[rediger | rediger kilde]

Gurdjieff samlet elever rundt sitt læresystem som han kalte Den fjerde vei (The Fourth Way). Bakgrunnen for denne betegnelsen er at den er adskilt fra den første, andre og tredje vei. Den første vei er fakirens vei – en retning som fokuserer på utvikling gjennom kroppslige prøvelser, den andre vei er munkens (eller nonnens) vei – som fokuserer på utvikling gjennom emosjoner og medfølelse, den tredje veien er yogiens – som fokuserer på utvikling gjennom kunnskap. Den Fjerde Vei er således en frelsesvei som fokuserer på personlig utvikling gjennom oppvåkning fra en tilstand av søvn, og overgangen fra en fragmentert til en helhetlig personlighet. Et av midlene for å oppnå dette er altså å gå den fjerde vei som forsøker å få til en balanse mellom det kroppslige, det emosjonelle og det intellektuelle. Gurdjieff mente alle mennesker befinner seg i en tilstand av søvn, som hindrer oss i å se disse realitetene (legg merke til tittelen på Gurdjieffs tredje bok, Life Is Only Real Then, When «I Am», som reflekterer dette synet). Ifølge Gurdjieff frarøver denne tilstanden av «søvn» mennesket sin frihet og sitt ansvar, og det forstyrrer også menneskets forhold til kosmos. De kosmologiske aspektene ved Gurdjieffs lære presenterer han i boken Beelzebub's Tales to his Grandson, presentert som en science-fiction lignende fortelling om menneskene på planeten jorden fortalt av figuren Beelzebub (som kun har ytre likheter med den Bibelske satanskikkelsen) til hans sønnesønn, Hassein. Gurdjieffs bøker tolkes i stor grad i form av analogier for en dypere forståelse av Den Fjerde Vei.

J. G. Bennett og Subud[rediger | rediger kilde]

I 1920 møtte Gurdjieff John G. Bennett, som fulgte Gurdjieff gjennom mange år. Bennett skrev flere bøker om Gurdjieff, og var en viktig person for utbredelsen av Gurdjieffs ideer. Bennett kom i kontakt med den Indonesiske religionsstifteren Mohammad Subuh og ble overbevist om at dennes lære var en rett vei å gå. Bennett ble sentral for utbredelsen av SUBUD (Susilah Buddha Dharma) i Europa. Han besøkte Norge ved et par anledninger i 50- og 60-årene, både for å snakke om Gurdjieff og SUBUD.

Axel Jensen[rediger | rediger kilde]

Den norske forfatteren Axel Jensen ble tidlig fascinert av Ouspenskys og Gurdjieffs bøker, og hans forfatterskap inneholder flere referanser til Gurdjieff. Axel Jensens biografi, Guru, har blitt kritisert[av hvem?] for kun å trekke fram de mest fantastiske historiene ved Gurdjieffs liv, og således ikke ha alt for mye hold i virkeligheten.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jensen, Axel (2002) Guru. Glimt fra Gurdjieffs verden. Oslo, Cappelen ISBN 82-02-20192-6
  • Moore, James (1991) Gurdjieff: The anatomy of a Myth ISBN 1-86204-606-9
  • Ouspensky, Peter (1987) På sporet af det mirakuløse – fragmenter af en ukendt lære. København, Borgen. ISBN 87-418-7432-3
    Utdrag fra Ouspenskys bok er utgitt på norsk i i antologien New Age, 2007.
  • Patterson, William Patrick og Barbara C. Allen (1998) Ladies of the Rope: Gurdjieff's Special Left Bank Women's Group Arete. ISBN 1879514419
  • Shirley, John (2004) Gurdjieff; An Introduction To His Life and Ideas ISBN 1-58542-287-8
  • Vindheim, Jan B. (2005) Historiens hemmeligheter. Myter magi og mysterier fra Atlantis til Harry Potter. Oslo, Kagge. ISBN 82-489-0553-5
  • Webb, James (1980) The Harmonious Circle. Boston, Shamballah. ISBN 0-87773-427-5

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]