Ahmadiyya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nor moské, den norske Ahmadiyya-menighetens moskéFrogner i Oslo. Villaen ble kjøpt i 1980. I 2009 blir det også bygget en Ahmadiyya-moské på Furuset i Oslo.

Ahmadiyya (Ahmadiyya Muslim Jamaat) er en islamsk organisasjon med avdelinger i 202 land.[1] Organisasjonen aksepteres ikke som en del av islam av det internasjonale islamske religionssamfunnet, blant annet fordi grunnleggeren av bevegelsen gjør krav på profetdømme.[2] Selv hevder bevegelsen at den ikke representerer noen ny religion, men at den viser islam i sin opprinnelige og rene form.[3] I Norge har menigheten omtrent 1500 medlemmer, og er dermed ikke blant de største menighetene. Historisk sett er menigheten Norges første med tilstedeværelse allerede fra 1956.[4]

Innhold

Bakgrunn [rediger]

Trossamfunnet ble etablert i 1889 av Mirza Ghulam Ahmad (1835–1908) i byen Qadian i delstaten Punjab i Britisk India. Han hevdet å være den ventede reformatoren for den siste tidsalder, den utlovede messias som ventes av alle verdens religioner. Bevegelsen han startet er basert på budskapet om islams forkjærlighet til fred, universelt brorskap og underkastelse for Guds vilje.

Med denne overbevisningen har Ahmadiyya Muslim Jamaat innen et århundre nådd alle verdens hjørner. Der menigheten er etablert, arbeider den for å utøve en konstruktiv påvirkning av islam gjennom sosiale prosjekter, læreinstitusjoner, sykehus, islamske publikasjoner og bygging av moskeer. Organisasjonen blir forfulgt i flere muslimske land, blant annet Pakistan, Bangladesh, Indonesia, Malaysia, osv.

Etter dens grunnleggers død, har Ahmadiyya Muslim Jamaat blitt ledet av dens valgte etterfølgere, kalifer. Dagens kalif er Hadrat Mirza Masroor Ahmad, som ble valgt i 2003. Hans offisielle tittel er Khalifatul Masih V.

Lære [rediger]

Ahmadiyya Muslim Jamaat gir et klart bilde av islams visdom, filosofi, moral og spiritualitet som er utledet fra Koranen og på bakgrunn av handlemåten til profeten av islam, Muhammad. Menigheten skal ha blitt skapt under guddommelig veiledning med mål i å gjenopplive islamsk moral og spirituelle verdier. Den oppmuntrer til dialog mellom ulike trosretninger, og forsvarer islam iherdig og forsøker å rette misforståelser om islam i den vestlige verden. Menigheten forfekter fred, toleranse, kjærlighet og forståelse mellom troende av forskjellige religioner. Den tror sterkt på og handler ved Koranens lære: «Det finnes ingen tvang i religionen.» (2:257). Menigheten tar sterkt avstand fra vold og terrorisme i enhver form og av enhver årsak, og har "Kjærlighet til alle, ikke hat mot noen" som sitt motto.

Ahmadiyya i Norge [rediger]

Baitun Nasr - nye moské på Furuset.

Ahmadiyya-bevegelsen kom tidlig til Norge og fikk de første norske konvertittene på slutten av 1950-tallet.[5] I dag er det ca. 1500 registrerte ahmadiyya-muslimer i Norge, hovedsakelig bosatt i det sentrale østlandsområdet. I begynnelsen bestod menigheten av en utsendt misjonær (Hr. Syed Kamal Yousaf) fra Pakistan med ansvar for Skandinavia, sammen med en gruppe unge norske konvertitter. Menighetens historiebøker skal imidlertid vise at de første nordmennene som konverterte til Ahmadiyya var to norske kvinner på 1920-tallet.

I 2011 ble moskéen Bait-un Nasr-moskéen innviet, som forøvrig også er Nordens største.[6]

Referanser [rediger]

Litteratur [rediger]

  • Kari Vogt (2008). Islam på norsk : Moskeer og islamske organisasjoner i Norge, s. 30. Cappelen Damm.

Eksterne lenker [rediger]