Ahmadiyya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bait-un-Nasr (den nye moskeen) ligger på Furuset i Oslo og åpnet i 2011.
Nor moskéFrogner i Oslo var den norske Ahmadiyya-menighetens første moské. Villaen ble kjøpt i 1980.

Ahmadiyya (Ahmadiyya Muslim Jamaat) er en islamsk trosretning med avdelinger i 202 land.[1] Den aksepteres ikke som en del av islam av deler av det internasjonale islamske religionssamfunnet, blant annet fordi grunnleggeren av bevegelsen gjør krav på profetdømme.[2] Selv hevder bevegelsen at den ikke representerer noen ny religion, men at den viser islam i sin opprinnelige og rene form.[3] I Norge har menigheten omtrent 1500 medlemmer, og er dermed ikke blant de største menighetene.[trenger referanse] Historisk sett er menigheten Norges første med tilstedeværelse allerede fra 1956.[4]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Trossamfunnet ble etablert i 1889 av Mirza Ghulam Ahmad (1835–1908) i byen Qadian i delstaten Punjab i Britisk India. Han hevdet å være den ventede reformatoren for den siste tidsalder, den utlovede messias som ventes av alle verdens religioner. Bevegelsen han startet er basert på budskapet om islams forkjærlighet til fred, universelt brorskap og underkastelse for Guds vilje.

Med denne overbevisningen har Ahmadiyya Muslim Jamaat innen et århundre nådd alle verdens hjørner. Der menigheten er etablert, arbeider den for å utøve en konstruktiv påvirkning av islam gjennom sosiale prosjekter, læreinstitusjoner, sykehus, islamske publikasjoner og bygging av moskeer. Organisasjonen blir forfulgt i noen muslimske land, blant annet Pakistan og Indonesia.

Etter dens grunnleggers død, har Ahmadiyya Muslim Jamaat blitt ledet av dens valgte etterfølgere, kalifer. Dagens kalif er Hadrat Mirza Masroor Ahmad, som ble valgt i 2003. Hans offisielle tittel er Khalifatul Masih V.

Lære[rediger | rediger kilde]

Ahmadiyya Muslim Jamaat gir et klart bilde av islams visdom, filosofi, moral og spiritualitet som er utledet fra Koranen og på bakgrunn av handlemåten til profeten av islam, Muhammad. Menigheten skal ha blitt skapt under guddommelig veiledning med mål i å gjenopplive islamsk moral og spirituelle verdier. Den oppmuntrer til dialog mellom ulike trosretninger, og forsvarer islam iherdig og forsøker å rette misforståelser om islam i den vestlige verden. Menigheten forfekter fred, toleranse, kjærlighet og forståelse mellom troende av forskjellige religioner. Den tror sterkt på og handler ved Koranens lære: «Det finnes ingen tvang i religionen.» (2:257). Menigheten tar sterkt avstand fra vold og terrorisme i enhver form og av enhver årsak, og har «Kjærlighet til alle, ikke hat mot noen» som sitt motto.

Ahmadiyya i Norge[rediger | rediger kilde]

I følge menighetens historiebøker skal de første nordmennene som konverterte til Ahmadiyya ha vært to norske kvinner på 1920-tallet. I 1957 begynte tre unge gutter å interessere seg for islam og tok kontakt med Syed Kamal Yousaf, ahmadimisjonæren fra Pakistan med ansvar for Skandinavia som da bodde i Göteborg. De konverte og startet det første muslimske trossamfunnet i Norge. På 1970-tallet begynte det å komme pakistanske innvandrere til Norge og i 1974 ble Ahmadiyya Muslim Jamaat Norge offisielt stiftet.[5][6]

I 1980 kjøpte menigheten en villa på Frogner der de etablerte sin første moské, Nor moské. Moskéen ble i 1985 angrepet med bombe laget av dynamitt. Etterhvert ble moskéen for liten, og man startet planleggingen av en ny moské på Furuset. Bait-un-Nasr – den nye moskéen – åpnet i 2011 som Nordens største.[7]

I dag er det ca. 1500 registrerte ahmadiyya-muslimer i Norge, hovedsakelig bosatt i det sentrale østlandsområdet. Islamsk Råd Norge mener Ahmadiyya ikke oppfyller minstekrav til islam og godtar ikke menigheten som medlemmer.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The Ahmadi Muslim Community, Who are they?». Times Online. 27. mai 2008. 
  2. ^ Vogt 2008, s. 304
  3. ^ AMJ Norge : Om oss
  4. ^ «Norden blir misjonsmark for Islam». Aftenposten arkiv. 9. august 1956. 
  5. ^ Vogt 2008, s. 30
  6. ^ a b Anders Breivik Bisgaard og Greg Rødland Buick. «Moskédrøm og mareritt». Morgenbladet. 2010-10-01. 
  7. ^ En moské til forargelse

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kari Vogt (2008). Islam på norsk : Moskeer og islamske organisasjoner i Norge. Cappelen Damm. s. 30. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]