Islam i Norge
|
||||||||||||||||||||
Islam er den nest største religionen i Norge. I 2008 bodde det iflg. SSB ca. 163 000 med muslimsk bakgrunn i Norge[1]. Dette utgjorde ca. 3.3% av totalbefolkningen. Pr. 2010 var der 98 953 medlemmer i registrerte muslimske trossamfunn[2]. De fleste muslimer i Norge har innvandrerbakgrunn, dvs at de selv eller begge foreldrene er født utenfor Norge. Landene flest har bakgrunn fra er Pakistan, Irak, Somalia, Bosnia-Hercegovina, Iran og Tyrkia. Det islamske miljøet i Norge er sterkt fragmentert, men mange moskéer er organisert i paraplyorganisasjonen Islamsk Råd Norge.
Innhold |
[rediger] Historikk
I islandske annaler står det at det kom sendebud fra den muslimske sultanen i Tunis til Norge på 1260-tallet, etter at kong Håkon Håkonsson tidligere hadde sendt sine sendebud til sultanen med rike gaver. Det er ikke urimelig å tro at det har kommet muslimer til Norge før dette også. Men et nevneverdig antall fastboende muslimer i Norge har det ikke vært før siste halvdel av 1900-tallet. I forhold til i andre europeiske land startet innvandring fra muslimske land seint i Norge, og nådde ikke merkbart antall før slutten av 1960-tallet. Men misjonær for Ahmadiyya menigheten hadde allerede kommet på 1950-tallet[3]. I 1975 ble det innført innvandringsstopp, men reglene for familiegjenforening var relativt liberale i noen år etter dette. Tallet på muslimer i Norge ble første gang registrert i offisiell statistikk i 1980, da antallet ble oppgitt til 1 006. Denne statistikken er basert på medlemskap i en registrert menighet, og det er meget sannsynlig at det lave antallet skyldtes at få muslimer var medlem av en moské. Religionshistorikeren Kari Vogt anslår at 10% av norske muslimer var medlemmer av en moské i 1980, mens denne andelen var økt til 70% i 1998. Det å skulle være medlem av en moské var et fremmed konsept for innvandrere fra muslimske land, men i Norge er det nødvendig for moskéene å operere med medlemslister fordi statstilskudd til religiøse menigheter er basert på medlemstall.
[rediger] Medlemstall
På slutten av 1990-tallet passerte islam medlemstallene i den katolske kirke og pinsevennene og ble dermed den største minoritetsreligionen i Norge. I 2004 var medlemmene i muslimske trossamfunn fordelt på 82 registrerte og 10 uregistrerte menigheter. 60 000 av muslimene (om lag 75%) og 40 av menighetene var å finne i Oslo og Akershus [4].[5]
- 1980: 1 006
- 1990: 19 189
- 2000: 56 458
- 2006: 72 023
- 2007: 79 000
- 2010: 98 953
[rediger] Bakgrunn
Norske muslimer er ei svært fragmentert gruppe, som kommer fra mange ulike bakgrunner. Kari Vogt anslo i 2000 at det var om lag 500 norske konvertitter til islam. Resten er for det meste første- eller andregenerasjons innvandrere fra ei rekke land. De største innvandrergruppene fra muslimske land i Norge er fra:
- Pakistan: 29 134
- Irak: 22 881
- Somalia: 21 795
- Bosnia-Hercegovina: 15 649
- Iran: 15 134
- Tyrkia: 15 003
- Kosovo: 11 052
SSB, 2008[6].
En ukjent, men trolig høy, andel av disse innvandrergruppene er muslimer. Dette viser at den største gruppa norske muslimer har bakgrunn fra Pakistan, men ingen enkelt nasjonalitet utgjør så mye som en fjerdedel av den totale mengda.
[rediger] Oslo
I 2008 var 11% av befolkningen av Oslo innvandrere eller barn av to innvandrere fra land med muslimsk flertall[7]. I tillegg kommer et ukjent antall muslimer som ikke er med i den registrerte innvandrerbefolkningen. 7% av Oslos borgere var registrerte medlemmer i et muslimsk trossamfunn.
[rediger] Moskeer
Den første moskeen i Norge var the Islamic Cultural Centre, som ble åpnet i Oslo i 1974. Initiativtakerne var pakistanere som fikk hjelp fra det tilsvarende danske Islamic Cultural Centre som allerede hadde åpnet i København. Den nye moskeen fulgte deobandi-retningen av sunni-islam. De som fulgte barelwi-retningen, og utgjorde flertallet av pakistanere i Norge, følte snart behovet for sin egen moské, og åpnet Central Jama'at-e Ahl-e Sunnat i 1976. Dette er i dag den største moskéen i Norge, med over 5 000 medlemmer. Etter hvert som den muslimske befolkningen økte, økte også tallet på moskéer raskt. Mens det samlede tallet på muslimer var lavt, var det naturlig at mange ulike grupperinger kom sammen i én moské. Men etter hvert som ulike innvandrergrupper økte i antall oppsto ønsket om egne moskéer for grupper av ulik nasjonalitet, språk og trosretning. Ahmadiyya muslimske menighetens misjonær hadde allerede kommet til landet sent på 1950-tallet, men menighetens økonomiske situasjon tillot ikke å skaffe seg noen lokaler før på slutten av 1970-tallet da villaen på Frogner ble tatt i bruk som moské. Den første sjia-muslimske menigheten, Anjuman-e hussaini, ble grunnlagt alt i 1975, og tidlig på 80-tallet oppsto egne marokkanske og tyrkiske moskéer.
Moskéene har vært viktige, ikke bare som steder for bønn, men også som møtested for medlemmene av minoritetsgrupper. Flere moskeer driver også ulike former for sosialt arbeid, blant annet har enkelte av dem organisert hjemsending av avdøde medlemmer til fødelandet for gravlegging. Moskeene er stort sett plassert i vanlige bygårder og er ikke lett synlige i gatebildet. Inntil 2005 hadde det bare blitt bygd én moské spesielt for formålet, moskeen til World Islamic Mission i Åkebergveien i Oslo, fra 1995. I 2000 ble denne moskeen også den første som begynte med adhan, bønnerop. Moskeen fikk først tillatelse fra Gamle Oslo bydel til å holde adhan én gang i uka. Dette vedtaket ble anket av Fremskrittspartiet til fylkesmannen i Oslo og Akershus, men hans konklusjon var at det slett ikke var nødvendig med tillatelse for bønnerop, og moskeen sto dermed fritt til å utøve adhan etter eget ønske.[1] De valgte i første omgang likevel å avgrense seg til én gang i uka.
[rediger] Islamsk Råd Norge
Det fins en paraplyorganisasjon for muslimske menigheter i Norge, Islamsk Råd Norge (IRN), som ble opprettet i 1993. Utviklingen av muslimske trossamfunn i Norge hadde i 1980-årene gått i retning av fragmentering, da flere nye moskéer ble opprettet for nye muslimske grupperinger, uten at det fantes noen samlende organisasjon som kunne representere muslimene overfor det norske samfunnet. Det som utløste et nærmere samarbeid mellom menighetene var en invitasjon fra Mellomkirkelig Råd. Rådet ville gjerne etablere permanent kontakt mellom kristne og muslimske organisasjoner. Fra muslimsk side ble forslaget godt mottatt, men det fantes på den tiden ingen enkelt organisasjon som kunne representere muslimene i et slikt forum. Den største moskéen, Central Jama'at-e Ahl-e sunnat tok initiativet og startet prosessen som førte til stiftinga av Islamsk Råd Norge 22. oktober 1993, fra starten med fem moskéer som medlemmer. Umiddelbart etterpå ble Kontaktgruppa for Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke og Islamsk Råd Norge. I mars 2006 har IRN 20 medlemsorganisasjoner, inkludert en paraplyorganisasjon for Rogaland som i sin tur omfatter sju moskéer. I 1999 ble det anslått at om lag halvparten av muslimene i Norge var med i moskéer som var med i IRN. Albanske, bosniske, pakistanske barelwi og deobandi, arabiske, tyrkiske, somaliske og gambiske moskéer er med i IRN. Siden 1996 har IRN òg vært med i Samarbeidsrådet for Tros- og Livssynssamfunn, som omfatter alle de store religionene i Norge.
[rediger] Andre organisasjoner
Andre muslimske organisasjoner som går på tvers av enkelte menigheter finnes òg. I 1991 ble Islamsk Kvinnegruppe Norge (IKN) stifta, etter initiativ fra den norske konvertitten Nina Torgersen, og i 1995 kom Muslimsk Studentsamfunn ved Universitetet i Oslo. Den islamske stiftelsen Urtehagen ble opprettet i 1991 av Trond Ali Linstad, og drev først barnehage og ungdomsklubb. I 1993 søkte Linstad for første gang om å få opprette en muslimsk friskole. Arbeiderparti-regjeringa avslo søknaden i 1995 fordi det ville være "ugunstig for barnas integrasjon". Med regjeringsskiftet til sentrumsregjeringa i 1997 søkte Linstad igjen, og i 1999 ble søknaden godkjent. I august 2001 åpna Urtehagen friskole med 75 elever. Men interne konflikter på skolen førte til at den ble nedlagt våren 2004.[2] Ahmadiyya-muslimsk studentforening ble stiftet i 2004, og er en forening for studenter som tilhører Ahmadiyya Muslim Jamaat.
[rediger] Litteratur
- Islam i Norge, bibliografi
- Kari Vogt, Islam på norsk - Moskeer og islamske organisasjoner i Norge (Oslo, 2000)
- Jørgen S. Nielsen, Muslims in Western Europe (Edinburgh, 1992 - siste utgave 2004)
[rediger] Referanser
- ^ SSB
- ^ SSB: Medlemmer i Den norske kirke og i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. 2010
- ^ Kilde: Ahmadiyya Muslim Jamaat
- ^ Kilde: Statistisk Sentralbyrå
- ^ Medlemmer i Den norske kirke og i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. 2010
- ^ SSB- Innvandrere fra land med muslimsk flertall
- ^ SSB: Et mangfold av tro og livssyn. 2008.
[rediger] Eksterne lenker
- Islamsk Råd Norge
- Muslimsk Studentsamfunn
- islam.no Uavhengig nettportal for islam i Norge
- Oversikt over islam i Norge, med bibliografi
- Ahmadiyya Muslim Jamaat
- SSB Statistisk Sentralbyrå. Befolkningsstatistikk. Innvandrerbefolkningen, 1.1.2006
 |
Commons: Category:Mosques in Norway – bilder, video eller lyd |
