Fiqh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Artikkelen inngår i serien om
Istanbul, Hagia Sophia, Allah.jpg
Islam

Teologi

Allah  · Koranen  · Tawhid  · Sunna  ·
Hadith  · Fiqh  · Kalam  · Sharia

Islamske retninger

Sunni · Sjia  · Sufisme  · Salafisme

Islams fem søyler

Trosbekjennelse · Bønn
Faste · Almisse  · Pilegrimsreise

Biografier

Muhammed
Sirat Rasul Allah  · Abu Bakr  · Ali
Sahaba · Profeter

Religiøse ledere

Imam  · Mulla  · Ayatollah  · Mufti
Muezzin

Islamsk arktitektur

Moské  · Minaret  · Mihrab  · Kaba

Islams hellige byer

Mekka  · Medina  · Jerusalem

Samfunn

Historie  · Kunst  · Kalender
Høytider  · Kvinner

Se også

Id al-fitr
Bahá'í  · Drusere  · Fatwa  · Kalif  · Islamisme
Islam i Norge  · Islamsk republikk
Islamsk ordliste

Fiqh (فقه) er en islamsk rettsvitenskap som ble utviklet på 700- og 800-tallet. Den praktiseres i fire forskjellige rettsskoler innen sunni: Hanafi, Maliki, Shafi'i og Hanbali. Innen sjia praktiseres to rettsskoler: Usuli og Akhbari. En person som er utdannet innen fiqh kalles for faqih.[1]

Sharia er «stien Allah har pekt ut for mennesker». Den inneholder normer og regler som kan veilede mennesker inn på denne stien. Det er dermed et lovverk med påbud som reflekterer disse normene og reglene. Sharia baserer seg på Koranen og Hadith. Imidlertid finnes det spørsmål som ikke er direkte besvart i sharia. Da må man bruke andre prinsipper for å komme fram til rettledning. I fiqh benyttes derfor to prinsipper i tillegg til Koranen og Hadith:[2] Muslimer vil tolke dette ulikt avhengig av blant annet fortolkningstradisjon, tilhørighet til lovskole m.m.

Qiyas vil si at man trekker slutninger ut fra det i Koranen og Hadith som ligner mest på den problemstillingen som skal vurderes. For eksempel omtaler ikke sharia bruk av kokain. Da vil man ta utgangspunkt i forbudet mot alkohol. Siden alkohol og kokain har likeartede effekter på et menneske, kan man resonnere seg fram til et forbud mot bruk av kokain ved hjelp av dette prinsippet.

Ijma vil si enighet blant de rettslærde. I følge Hadith uttalte Muhammed at «mitt fellesskap vil aldri bli enige om en feiltakelse». På denne bakgrunn anses beslutninger som de muslimske rettslærde er enige om, som en del av fiqh.

Fiqh betegner dermed det samlede resultatet av disse kildene:

Koranen + Hadith + Qiyas + Ijma = Fiqh

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Glasse, Cyril (2001): The New Encyclopedia of Islam, Altamira, s. 141
  2. ^ Rian & Eidhamar (1995): Jødedom og Islam. Høyskoleforlaget, 2.utg. s. 173