Ali ibn Abi Talib
|
||||||||||||||||||||
Ali ibn Abi Talib (arabisk: علي بن أبي طالب persisk: علی پسر ابو طالب) (født 598 i Mekka, død 661 i Kufa), også kalt Imam Ali, er en tidlig islamsk leder. Han betraktes av sunnimuslimene som Rashidun-kalifatets fjerde statssjef (eller kalif), og av sjiamuslimene som den første khalifa og den første imam.
Ali var Muhammeds fetter, tilhørte Sahaba– gruppen av Muhammeds følgesvenner, og etter å ha giftet seg med hans datter Fatima Zahra, ble han også profetens svigersønn. Ali ble myrdet i byen Kufa i 661, og det blir antatt at han er begravet i Najaf hvor en moské, Imam Ali-moskéen ble oppført i hans minne.
Delingen av islam i sunni og shia er en konsekvens av maktkampen etter Alis død. Hans tilhengere, Shī'at Ali' («Alis parti») ville at Ali skulle etterfølges av sin sønn, men Muawiya, som var guvernør i Syria, nektet å anerkjenne Alis legitimitet og gjorde opprør mot Alis familie.
Ifølge islamsk tradisjon står profeten Mohammed og imam Ali sammen ved elven Al-Kawthar i paradiset. Profeten skal fylle vannbeholderen og gi den videre til imam Ali, siden det er Ali som gir vannet til Paradisets folk. Ingen slipper inn i paradiset uten å passere og få vann fra Al-Kawthar-elven.
| Forgjenger: Uthman ibn Affan |
Kalif |
Etterfølger: Muawiyya ibn Abi Sufyan |