Halal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Artikkelen inngår i serien om
Istanbul, Hagia Sophia, Allah.jpg
Islam

Teologi

Allah  · Koranen  · Tawhid  · Sunna  ·
Hadith  · Fiqh  · Kalam  · Sharia

Islamske retninger

Sunni · Sjia  · Sufisme  · Salafisme

Islams fem søyler

Trosbekjennelse · Bønn
Faste · Almisse  · Pilegrimsreise

Biografier

Muhammed
Sirat Rasul Allah  · Abu Bakr  · Ali
Sahaba · Profeter

Religiøse ledere

Imam  · Mulla  · Ayatollah  · Mufti
Muezzin

Islamsk arktitektur

Moské  · Minaret  · Mihrab  · Kaba

Islams hellige byer

Mekka  · Medina  · Jerusalem

Samfunn

Historie  · Kunst  · Kalender
Høytider  · Kvinner

Se også

Id al-fitr
Bahá'í  · Drusere  · Fatwa  · Kalif  · Islamisme
Islam i Norge  · Islamsk republikk
Islamsk ordliste

Halal er et begrep innen islam. Fra arabisk halāl, som betyr «tillatt». Det brukes i to betydninger:

  • I arabisktalende land brukes begrepet i en utvidet betydning, om alt som er tillatt under sharia. Motsetningen er haram, som brukes om alt som er forbudt. Denne bruken av begrepene omfatter tillatt språkbruk, påkledning og oppførsel.
  • I vestlige land brukes begrepet halal om islamske lover for mat, og spesielt islams slaktemetode. For en rettroende muslim er det ikke tillatt å spise kjøtt som ikke er tiberedet etter halal-skikk. Det er likevel presisert at det kan tillates dersom alternativet er at man kan sulte ihjel.

Halal som slaktemetode[rediger | rediger kilde]

For at kjøtt skal være tillatt å spise, bør en rekke betingelser være oppfylt. Noen av disse er absolutte krav, mens andre er mer å betrakte som anbefalinger.

  • For det første må dyret i seg selv være tillatt å spise. Av kjøtt som ikke er tillatt å spise (haram) er svinekjøtt det viktigste og det som håndheves strengest. Men forbudene omfatter også firbente dyr som spiser andre firbente dyr (f.eks. tiger, rødrev, ulv), mens dyr som brukes til transport bør helst ikke spises og bli kalt for "makrouh" (som f.eks. kamel og hest), og dyr som slikker i seg vann (kattedyr, hunder) er også haram. Reglene om tillatte og forbudte dyr samsvarer i stor grad med budene om rene og urene dyr i Det gamle testamente (3.Mos 11 og 5.Mos 14 3-21).
  • Selve slaktingen må skje ved at de to hovedpulsårene i strupen kuttes med et raskt kutt. Kroppen skal tømmes for mest mulig blod så raskt mulig. Også luftrør og spiserør skal kuttes. Etter norsk lov må alle dyr som slaktes bedøves før blodtapping (dyrevernloven §9). Bedøving før slakting bryter ikke med halal, så lenge dyret fortsatt er levende når det slaktes.
  • Dyret skal ikke utsettes for unødig smerte. Derfor må slaktekniven være skarp, og slakteren bør være kvalifisert.
  • Slakteren bør være muslim. Men Koranen tillater også kjøtt av dyr som er slaktet av «skriftfolkene» ahl ol-kitab, det vil si jøder og kristne.
  • Slaktingen bør skje i Guds navn, ved at slakteren sier «bi-smi llah Allaho Akbar» (i Allahs navn Gud er størst).
  • Dyret bør legges med hodet mot Mekka (qibla). Dette er ikke et absolutt krav.

Halal i Norge[rediger | rediger kilde]

På 1990-tallet ble det avslørt tilfeller av ulovlig halal-slakting i Norge. Slaktemetodene som ble benyttet var i strid med dyrevernloven, fordi dyrene ikke ble bedøvet.

Fra 2000 har halal-slakting i regulerte former skutt fart. Gilde opprettet et eget datterselskap for halal-produker i 2001 – Alfathi AS, som er godkjent av Islamsk Råd Norge. I dag omsettes trolig omtrent 300 tonn halal-kjøtt per år i Norge. I tillegg til rene kjøttprodukter markedsføres bearbeidede produkter og ferdigmat, som for eksempel ferdigpizza, posteier, pølser og burgere. I 2005 ble Gilde kritisert av kristne og sikher for å selge halal-slaktet kjøtt uten spesiell merking. Fra høsten 2005 har Gilde merket alt halal-slaktet kjøtt.

I 2008 startet et meieri i Ørsta opp produksjon av halalsertifisert ost.[1]

IFølge tall fra tidsskriftet The Halal Journal, har amerikanske hurtigmatkjeder som Burger King, Taco Bell og KFC alle økt omsetningen med 20 prosent etter at de fikk halalsertifiseringen på plass.[2]

I 2008 ble Trondheim fengsel politianmeldt etter å ha servert svinekjøtt til de innsatte. Dette førte til at norske muslimer reagerte på mat-tilbudet ved norske fengsler. Litt over en tredjedel av de innsatte i norske fengsler er muslimer[trenger referanse], men likevel tilbyr ingen fengsler halalmat. Venstre-mannen Abid Raja foreslo derfor at norske fengsler bare skulle føre halalmat.[3]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.dagbladet.no/art/halal/islam/2563749/
  2. ^ http://www.halaljournal.com/?page=article&act=show&pid=1386&PHPSESSID=a4bd26cc01d8259f9230c5425704bcb4
  3. ^ – Fengslene bør innføre halal-mat. Dagsavisen (1. desember 2008). Besøkt 7. desember 2008.