Salah

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Salah (også Salat), (Arabisk: صلاة, Koran Arabisk: صلوة, Persisk: نماز namāz) betyr å be, eller å velsigne, og refererer vanligvis til muslimenes fem daglige rituelle tidebønner.

Salah er en av de fem søyler innen sunni-islam, og en av de ti grenene i Sjia-islam; salah er derfor obligatorisk for enhver muslim. I Iran og andre land i det sentrale Asia er det persiske ordet namāz (نماز) ofte brukt. Å gjennomføre salat er nest etter shahadah (trosbekjennelsen) den viktigste religiøse skikk innen islam.

Salah må gjøres til angitt tid (waqt) og med det nødvendige antall "Bønneenheter" raka'ah (arabisk: ركعة). De riktige tidene bekjentgjøres med bønnerop (adhan eller azan) fra moskéene. Om man er for langt fra en moské til å høre bønneropet kan man bestemme rett tid for salat ved å se på solens posisjon på himmelen. I praksis finnes det også bønnetabeller som viser bønnetidene. De fem bønnetidene kalles

• Fajr (salutul-fajr) ved daggry (2 raka)
• Duhr (dohr, salutuz-zuhr) ved middag (4 raka)
• Asr (Salutul-asr) om ettermiddagen (4 raka)
• Maghrib (Salutul-maghrib) ved solnedgang (3 raka)
• Isha (Salutul-isha) til natten (4 raka)

Tidspunktene for bønnene følger soloppgang og -nedgang, og varierer derfor mer gjennom året i de deler av verden som ligger langt fra ekvator. Før bønnen skal den troende vaske seg rituelt ved at hender, ansikt og armer vaskes tre ganger, deretter føttene tre ganger. Dette kalles wudu. Etter menstruasjon, fødsel eller samleie skal både wudu og full kroppsvask gjennomføres før bønnen, dette kalles ghusl. Hver av tidebønnene varer vanligvis 10 minutter.

Bønnene består at et antall raka bønneenheter, det vil si sekvensen a-h på figuren; og avsluttes alltid med én sekvens i-j, en hilsen til høyre og venstre. Den bedende skal være oppmerksom på bønneretningen (qibla), det vil å si å være vendt mot Mekka.

Bønnen er obligatorisk for alle troende. Det gjøres unntak for barn, eldre, syke, menstruerende kvinner og personer på reise.

Sekvensen av stillinger under gjennomføringen av bønnen. Det er vanlig å avbilde bedende muslimer med de kneler ned i posisjon e, med pannen til marken, som tegn på at de underkaster seg sin gud. Figuren viser at dette bare er én av flere posisjoner i bønneritualet.

Salat må gjennomføres på arabisk, mens den etterfølgende Du'a (دُعَاء) ikke må være på arabisk. Salat må fremsies etter hukommelsen, men nybegynnere kan bruke huskelapper. En troende som gjennomfører salat kalles musalleeh (مصلى).

[rediger] Fredagsbønnen

På fredager erstattes noen av de daglige bønner av fredagsbønnen (salat al-juma). Fredagsbønnen består av en tale, og to bønneenheter.

	Det er skrevet tidebønner for de troende
– Koranen, 4.103

	Dere som tror, når dere stiller opp til bønn, vask ansiktet, og hendene opp til albuen. Tørk over hodet, og vask føttene opp til anklene
– Koranen, 5,6

Navnet Allah

[rediger] Litteratur

• Nora S. Eggen. Islam. Gyldendal, 2002
• Paul Lunde. Islam. Damm, 2002
• Anne Dessingthon, Tasmin Mujahid. Inn i det ukjente, en bok om islam. NRK, 1992
• Kværne og Vogt. Religionsleksikon. Cappelen 2002

Arabiske ord kan transkriberes på ulike måter. De skrivemåtene som er gjengitt i denne teksten er hentet fra de anførte bøkene.