Zakat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Artikkelen inngår i serien om
Allah-eser-green.png
Islam

Tro og liv

AllahKoranenTawhidSunna
HadithFiqhKalamSharia
Id ul-Fitr

Islamske retninger

SunniSjiaSufismeSalafisme

Islams fem søyler

TrosbekjennelseBønn
FasteAlmissePilgrimsreise

Biografier

Muhammed
Sirat Rasul AllahAbu BakrAli
SahabaProfetene

Religiøse ledere

ImamMullaAyatollahMufti
Muezzin

Islamsk arktitektur

MoskéMinaretMihrabKaba

Islams hellige byer

MekkaMedinaJerusalem

Samfunn

HistorieKunstKalender
HøytiderKvinner

Se også

Bahá'íDrusereFatwaKalifIslamisme
Islam i Norge
Islamsk ordliste

Zakat (eller zakah, zakaat) som oversettes med almisse eller veldedighet, er en av islams fem søyler. Det er ofte nevnt i Koranen sammen med bønnen (salat).

Sitat for dem som tror på det skjulte, forretter bønnen, og som gir av det som Vi har gitt dem. Sitat
– Koranen; 2.3

Ordet zakat er tatt fra den arabiske roten zaka, som blant annet betyr "å vokse" eller "å bli renere". I Islam brukes dette som betegnelse på det Gud har pålagt de rike å betale av sine eiendeler til fordel for fattige og syke. Velferdsskatten utgjør 2,5 %, men muslimene oppfordres til å gi mer. Pengene skal deles ut til åtte grupper/formål:

  1. Til de som verken har materielle verdier eller inntekt.
  2. Til de som har for lav inntekt til å dekke grunnleggende behov.
  3. Til de som arbeider med å fordele almissene.
  4. Til nye konvertitter til Islam.
  5. Til frigjøring av slaver.
  6. Til de som har gjeld de ikke klarer å tilbakebetale på egenhånd.
  7. Til forsvar og spredning av Islam.
  8. Til de som er på reise og ikke har midler til å reise hjem.

Sunnimuslimer kan selv gi sine almisser til trengende; hos sjiamuslimene er det ulamaene som distribuerer gavene til de trengende. Det er fastsatt at man ikke kan gi disse almissene til sin nærmeste familie. I noen land, som Pakistan, organiseres zakat ved at bankene trekker 2,5% fra muslimers sparekontoer, og overfører til staten som distribuerer pengene etter behov[1].

Intensjonen bak en obligatorisk almisse sies å være at «man innser at eiendom er en gave fra Gud, og at vi skal dele våre gaver med hverandre. Muslimene sier at eiendommene deres på den måten blir renset...»[2].

[rediger] Litteratur

  • Nora S. Eggen. Islam. Gyldendal, 2002
  • Paul Lunde. Islam. Damm, 2002
  • Anne Dessingthon, Tasmin Mujahid. Inn i det ukjente, en bok om islam. NRK, 1992
  • Kværne og Vogt. Religionsleksikon. Cappelen 2002

[rediger] Referanser

  1. ^ Dessingthon/Mujahid; s 35
  2. ^ Sitat Eggen, s 30