Bertel Haarder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bertel Haarder
Bertel Haarder, undervisnings- och samarbetsminister Danmark (1).jpg
Født 7. september 1944 (70 år)
Holbøl i Sønderjylland
Utdannelse Cand.scient.pol.
Parti Venstre
Danmarks innenriks- og helseminister
23. februar 2010–3. oktober 2011
Regjering Løkke Rasmussen
Danmarks undervisningsminister
18. februar 2005–23. februar 2010
Regjering Fogh Rasmussen II og III og Løkke Rasmussen
Forgjenger Ulla Tørnæs
Etterfølger Tina Nedergaard
Danmarks integreringsminister
27. november 2001–18. februar 2005
Regjering Fogh Rasmussen I
Etterfølger Rikke Hvilshøj
Europaparlamentsmedlem
19. juli 1994–26. november 2001
Valgkrets Danmark
Danmarks undervisningsminister
10. september 1982–25. januar 1993
Regjering Schlüter I, II, III og IV
Forgjenger Dorte Bennedsen
Etterfølger Ole Vig Jensen

Bertel Geismar Haarder (født 7. september 1944 i Holbøl) er en dansk politiker (V). Han har vært medlem av Folketinget 1975–1999 og siden 2011, og sitter fra 2011 i Folketingets presidium.[1]

Haarder har vært minister i alle Venstre-regjeringer siden 1980-årene. Med over 20 år som minister er han den nest lengstsittende ministeren i Danmark etter systemskiftet.[2] Haarder var undervisningsminister 1982–1993 og 2005–2010, minister for flyktninger, innvandrere og integrasjon 2001–2005 samt innenriks- og helseminister 2010–2011. Dessuten var han europaminister 2001–2003, utviklingsminister 2004–2005, kirkeminister 2005–2007 og minister for nordisk samarbeid 2007–2010.[1]

Haarder var medlem av Europaparlamentet 1994–2001 og visepresident 1997–1999.[3]

Familiebakgrunn og yrkesliv[rediger | rediger kilde]

Rønshoved højskole i Holbøl.

Han ble født på Rønshoved højskole i Holbøl sogn ved Aabenraa som sønn av lærer og forstander Hans Haarder og Agnete Geismar. Moren var datter av Oscar Geismar. Faren kjøpte den grundtvigske folkehøyskolen i 1941 og ledet den frem til 1979, fra 1967 med sønnen Oscar Haarder som medforstander. Bertel Haarders bror var forstander frem til 1987. Skolen har hatt stor betydning for Bertel Haarders politiske syn.[4]

Bertel Haarder fikk hjemmeundervisning i folkeskolen. Etter studentereksamen ved det statlige gymnaset i Sønderborg i 1964 hadde han et års studieopphold i USA. Han er kandidat i statsvitenskap fra Aarhus Universitet, med spesialisering i Grundtvigs frihetssyn, fra 1970. I studietiden var han dirigent i studenterrådet i to år og formann i Venstres Studenter i Aarhus i 1968. Etter universitetet hadde han en studiereise i Sørøst-Asia i 1971.[4]

Haarder var lærer ved den grundtvigske folkehøyskolen Askov højskole 1968–1973, timelærer ved lærerseminaret i Haderslev 1971–1973 og adjunkt ved lærerseminaret i Aalborg 1973–1975.[1]

Bertel Haarder er gift med lærer og prestedatter Birgitte Præstholm, som han har barn med.[4]

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

I regjering:

Nominert og valgt til Folketinget:

I Europaparlamentet:

  • Medlem av Europaparlamentet 1994 – 2001.
  • Nestformann i Europaparlamentet 1997 – 1999.
  • Formann for Venstres parlamentsgruppe og Venstres Europautvalg 1997 – 2001.
  • Nestformann og utenriksordfører for Det europeiske liberale og demokratiske partis gruppe i Europaparlamentet 1999 – 2001.

Andre tillitsposter:

Utgivelser og andre tekster[rediger | rediger kilde]

Forfatter av tallrike kronikker og følgende samfunnskritiske bøker. Blant annet:

  • Statskollektivisme og Spildproduktion, 1973.
  • Institutionernes Tyranni, 1974.
  • Den organiserede arbejdsløshed, 1975.
  • Danskerne år 2002, 1977.
  • Midt i en klynketid, 1980.

Medforfatter av:

  • Venstres prinsipprogram 1979.
  • Kampen om gymnasiet, 1982.
  • Ny-liberalismen – og dens rødder, 1982.
  • Mulighedernes samfund, 1985.

Har senest utgitt:

  • Grænser for Politik, 1990.
  • Slip Friheden Løs, 1990.
  • Lille land, hvad nu?, 1994.
  • Den bløde kynisme, 1997.

Opphavsmann til Venstres EU-program 2001, jfr. VK-regjeringens EU-politikk.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Bertel Haarder (V)» (dansk). Folketinget. Besøkt 19. august 2014. 
  2. ^ Ritzau (11. juli 2011). «Haarder slår Stauning i anciennitet» (dansk). TV 2 Nyhederne. Besøkt 19. august 2014. 
  3. ^ «Bertel Haarder» (engelsk). European Parliament. Besøkt 19. august 2014. 
  4. ^ a b c Harding, Merete og Larsen, Helge. «Bertel Haarder». Dansk Biografisk Leksikon. Besøkt 19. august 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]