Wedel-Jarlsberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Wedel Jarlsberg)
Hopp til navigering Hopp til søk
Wedel-Jarlsberg
Wedel-Jarlsberg
Andre navneformervon Wedel, von Wedell
OpprinnelsesstedTyskland
Nåværende landNorge
Jarlsberg hovedgård like utenfor Tønsberg i Vestfold, hvor grevene av Jarlsbergs har hatt sete.

Wedel-Jarlsberg eller Wedel Jarlsberg er en norsk adelsslekt og dansk adelsslekt. Slekten er en gren av den vidt forgrenede nordtyske slekten von Wedel/Wedell som kan føres tilbake til middelalderen, og som trolig har sitt navn fra Wedel rett utenfor Hamburg.

Historie[rediger | rediger kilde]

Slekten antas å ha sin opprinnelse i Holsten og har blitt ført tilbake en klosterfogd ved navn Heinrich, som er nevnt i 1149 i Ottenbüttel, et stykke nordvest for Hamburg i dagens tyske delstat Schleswig-Holstein. Slekten er antatt å ha navnet fra landsbyen Wedel, en liten forstad til Hamburg. Slektsnavnet betyr kanskje vadested og er kjent som stedsnavn også andre steder.[1]

Fra 1400-tallet var slektsmedlemmer bosatt i Pommern. Slekten fikk første gang tilknytning til Norge på slutten av 1600-tallet da den pommerskfødte offiseren Gustav Wilhelm von Wedel-Jarlsberg (1641–1717) trådte i dansk tjeneste og ervervet eiendommer i Norge, men slektsmedlemmer bosatte seg ikke fast i Norge før langt senere. Gustav Wilhelm von Wedel var offiser i tjeneste i Fyrstbispedømmet Münster, som var alliert med Danmark i Den skånske krig. I 1678 satte biskopen av Münster 11 000 soldater inn i krigen mot svenskene, blant disse Wedel. Samme år døde biskopen og Wedel gikk da i dansk-norsk tjeneste. I 1681 ble han utnevnt til kommanderende general i Norge. Han kjøpte også godset og grevskapet Jarlsberg, som hadde blitt konfiskert fra den tidligere eier Peder Griffenfeld da han falt i unåde få år tidligere, og fikk 1684 patent som lensgreve av Jarlsberg. Gustav Wilhelm von Wedel bodde selv stort sett i den tyske byen Oldenburg og var også guvernør i de tyske grevskapene Oldenburg og Delmenhorst. Han bidro dermed til å forsterke fjernstyret av Norge som var typisk for perioden. Han ble stamfar for både en tysk slektsgren med navnet Wedel-Evenburg-Gödens og for en norsk slektsgren med navnet Wedel-Jarlsberg.[2] Gustav Wilhelm von Wedels bror Wilhelm Friedrich von Wedell ble stamfar for en dansk slektsgren med navnet Wedel-Wedellsborg. Slekten er inntatt i Danmarks Adels Aarbog.

Særlig på 1700-tallet og 1800-tallet hadde medlemmer av slekten fremtredende stillinger i det danske og norske samfunnet, hvorav ett av de mest kjente er lensgreve Herman Wedel-Jarlsberg.

Kjent er også baron Fritz Wedel Jarlsberg, som hadde en ledende rolle under kongevalget i 1905 og som hadde en stor del av fortjenesten for at Norge i 1920 oppnådde herredømme over Svalbard, grunnen til at Wedel Jarlsberg Land er oppkalt etter ham. Han er også kjent for å ha gitt en større del av gården Skaugum i Asker i gave til kronprins Olav da han giftet seg med prinsesse Märtha.

Peder Anker Wedel-Jarlsberg (1875–1954) var knyttet til hoffet som en av Haakon VIIs nærmeste fortrolige i mange tiår, og var blant annet hoffsjef. Han var gift med Hermine Egeberg, datter av industrimannen Einar Westye Egeberg, og har en rekke kjente etterkommere, herunder de tre siste stamhusbesitterne på Jarlsberg, sønnen Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1902–1970), sønnesønnen Gustav Wilhelm Wedel-Jarlsberg (1931–1999) og oldebarnet Carl Nicolaus Wedel Jarlsberg (f. 1973). Peder Anker Wedel-Jarlsberg var også morfar til de to investorene Christopher Paus og Peder Paus, og oldefar til designeren Pontine Paus.

Slektsvåpen[rediger | rediger kilde]

Slektsvåpen over døra til familiens gravkammer ved Sem kirke ved Jarlsberg Hovedgård.

Slektens gamle våpenskjold viser et tannhjul som etter hvert ble utvidet til å omslutte en halv eller mindre mannskikkelse med avhuggede armer, kardinalhatt og kledt i frakk. Ved utnevnelsen til greve ble dette våpenmotivet satt på hjerteskjoldets plass i et firedelt skjold av blått og gull, i 1. og 4. felt en borg med to tårn med hetter og med et flagg fra hvert av dem og alt av sølv, i 2. og 3. felt syv røde flagg (fire med rettskåren kant og tre med splitt) stukket gjennom en åpen gullkrone. På skjoldet en rangkrone og som skjoldholdere to opprette og tilbakeseende røde løver.

Slektens medlemmer har brukt rangkroner for grever eller friherrer. Flaggene i 2. og 3. felt er brukt med eller uten hvitt kors (Dannebrogsflagget), og de finnes også brukt med seks eller færre flagg. Skjoldholderne ses gjengitt stående på en gressbakke, på et postament eller på et bånd med valgspråket. De forekommer også som brune løver.

Slektens valgspråk (motto eller devise), som brukes sammen med våpenskjoldet, er 'Recte faciendo nihil timeas' – 'Gjør det rette, så har du intet å frykte'.

Slektstre og galleri[rediger | rediger kilde]

Slektstre (utvalgte personer)
Treliste
  • Gustav Wilhelm Wedel (1641–1717) født i Königsberg. General i Norge 1681. Kjøpte Jarlsberg grevskap i 1683 av Ulrik Fredrik Gyldenløve (1638–1704). Dermed ble han (Gustav) lensgreve Wedel af Jarlsberg. Gift med Maria von Ehrentreiter (1633–1717)
    • Georg Ernst Wedel Jarlsberg (1666–1717), født i Butow, Neumark, Tyskland. Visestattholder i Oldenburg. Gift med Wilhelmine Juliane von Aldenburg (1665–1746) fra Varel, Oldenburg. Begge død i Bremen.
      • Frederik Anton Wedel Jarlsberg (1694–1738), født på Jarlsberg, lensgreve 1718–1738. Gift med Lovise von Rahen (1696–1738)
        • Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg (1718–76), født på Riibe, Jylland. Ble general og lensgreve 1738–1776. Gift med Sophie Riborg Amalie Huitfeldt (1722–1776) født i Oslo.
          • Frederik Anton (Fritz) Wedel Jarlsberg (1748–1811), født på Jarlsberg. Ble diplomat og lensgreve 1776–1811, død i Wien. Gift 1772 med Catharina von Storm (1756–1802) fra Oslo, av Storm (slekt). Skilt 1797.
            • (Johan Caspar) Herman Wedel-Jarlsberg (1779–1840), født i Montpellier, lensgreve 1811–1840, Norges statholder, død i Wiesbaden. Gift 1807 på Bogstad gård med overhoffmesterinne Karen Anker (1789–1849), datter av Peder Anker (1749–1824). Karen var eneste barnet som voks opp, så Karen & Herman arvet Peders eiendommer (Bogstad gård, Vækerø gård, Bærums verk, Hakadals verk, Nordmarka, m.m.)
              • Peder Anker (Per) Wedel Jarlsberg (1809–93), lensgreve 1840–1893, ble siste nordmann med offisielt anerkjent grevetittel i Norge. Gift med Hedevig Annette Betzy Sigismunda Anker (1819–1879)
                • Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1841–1922), kammerjunker og stamhusbesitter (hadde arvet farens grevskap, som heretter skulle kalles stamhus) gift 1867 med Helene Louise Celine von Radetzky-Miculicz (1847–1931) fra Riga
                  • Karl Peder Boguslav Herman Wedel Jarlsberg (1870–1946), legasjonsråd og stamhusbesitter 1922–1946
                  • Peder Anker Wedel-Jarlsberg (1875–1954), hoffsjef, gift med Hermine Westye Egeberg (1881–1974), datter av Einar Westye Egeberg. Overtok Esvigen lystgård i 1930.
                    • Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1902–70), drev Jarlsberg fra 1930, stamhusbesitter 1946–70, gift med Anna Sophie Ahlefeldt (1907–1986)
                      • Gustav Vilhelm Wedel-Jarlsberg (1931–1999), stamhusbesitter og -driver 1970–1999. Gift med Jorun Simensen (1936) [1]
                        • Carl Nicolaus Wedel-Jarlsberg (1973), overtok driften av Jarlsberg i 1996, stamhusbesitter fra 1999.
                    • Cecilie Helene Wedel-Jarlsberg (1904–2001), gift med Bernt Julius Fossum (1898–1971), eier av Stormbull
                    • Harriet Celine Wedel-Jarlsberg (1908–2001), gift med diplomaten Peter Martin Anker (1903–1977)
                    • Hedevig Wedel-Jarlsberg (1913–1996), gift med stålgrosserer, cand.jur. Per Christian Cornelius Paus (1910–1986), overtok lystgården Esviken i 1948.
                • Karen Anne Juliane Hedvig Wedel Jarlsberg (1847–1927) gift 1870 med historieprofessor Yngvar Nielsen (1843–1916) fra Arendal
                  • Roar Tank (1880–1957) pedagog og lokalhistoriker
                • Ida Charlotte Clementine Wedel Jarlsberg (1855–1929), maler, kvinne- og avholdsforkjemper
              • Harald Wedel Jarlsberg (1811–97), siste nordmann med offisielt anerkjent adelskap i Norge. Overtok alle farens eiendommer så nær som Bogstad gård. Gift med Elise Fredrikke Butenschøn (1820–1868)
              • Julie Caroline Helene Wedel-Jarlsberg (1815–1840), født på Bogstad, gift 1837 på Sem i Jarlsberg med høyesterettsdommer Otto Joachim Løvenskiold (1811–1882) som var ordfører i Kristiania og på stortinget (H)
              • Herman Wedel Jarlsberg (1818–1888), hoffjegermester som arvet Bogstad
            • Ferdinand Carl Maria Wedel-Jarlsberg (1781–1857), offiser som var sjef på Akershus festning, født i Napoli (faren var dansk minister der). Gift 1805 med Juliane Wilhelmine von Benzon (1783–1853), datter av amtmann Peter Ulrich Friedrich von Benzon (1760–1840)
            • Wilhelm Frederik Wedel Jarlsberg (1786–1855) til Elingård
            • Christian Frederik Wedel Jarlsberg (1788–1854), baron, prem.lt., feltherre som kjøpte Fornebu hovedgård i 1824. Gift med tyske Hedevig Frederikke von Witzleben (1788-1850)
              • Christian Burchard Emil Wedel Jarlsberg (1812–1894) dansk baron, g. Alhed Wetlesen
                • Alette Wedel Jarlsberg (1853–) hoffrøken
              • Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel-Jarlsberg (1821/3–1877) gift med Bølling, senere overrettssakfører Baldur Frithjof Nansen (1817–85). De solgte Fornebo i 1884 til Charles Dick som utparsellerte.
              • Theodor Wedel-Jarlsberg (1826–70) g. Elisabeth Steenbuch, datter av Hans Steenbuch
        • Frederik Wilhelm Wedel Jarlsberg (1724–90) til Ravnstrup
Noen familiebilder

Andre med navnet[rediger | rediger kilde]

Det finnes en rekke personer og slekter i Tyskland og Danmark med navnet Wedel eller Vedel, uten tilknytning til adelsslekten. Vedel er et gammelt dansk ord for vadested (fra wæthel)[trenger referanse] og et eldre navn på bl.a. byen Vejle,[trenger referanse] og flere ikke-adelige slekter fra dette området har tatt navnet Wedel. Wedel er en tysk by. Lignende navn med ulik etymologi forekommer også i flere andre land.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wolfgang Laur, Die Ortsnamen im Kreise Pinneberg, s. 144, Wachholtz, 1978
  2. ^ Gustav Wilhelm von Wedel

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]