Jarlsberg (gods)

Jarlsberg hovedgård
Hovedbygningen ved Jarlsberg hovedgård sett fra sør. Foto: 2007
Beliggenhet
Land		Norge
Sted		Tønsberg, Vestfold
Historiske fakta
Formål		Gods, herregård
Eier(e)		Privat
Ferdigstilt		1699, ombygd 1812
Jarlsberg 59°17′24″N 10°23′09″Ø
Nettsted
Nettsted		Offisielt nettsted
Jarlsberg på Commons

Jarlsberg, ofte omtalt som Jarlsberg hovedgård, er et gods og et stamhus like utenfor Tønsberg by i Vestfold. Det ble opprinnelig opprettet som et grevskap i 1673 for Peder Schumacher Griffenfeld under navnet Griffenfeldt Grevskab. Dette var Norges annet og siste grevskap. Ifølge adelsloven av 1821 opphørte Jarlsberg å være grevskap da den siste dansk-norske greve Peder Anker Wedel Jarlsberg døde i 1893 og tittelen greve gikk ut av bruk. Eiendommen brukes i dag av familien Wedel Jarlsberg. Gården omfatter et totalt areal på rundt 6 000 daa, hvorav drøyt halvparten er dyrket mark.

Historie

Eiendommen brukes i dag av familien Wedel Jarlsberg.

Foto: 2017

Ved Jarlsberg hovedgård ligger Sem kirke, en liten steinkirke reist tidlig på 1100-tallet, antakelig på samme sted som en tidligere kirke av tre må ha stått. I bakkant av kirken mot øst er det bygd et lite gravkapell for den wedelske familie ved Jarlsberg. Hovedgården skimtes i bakgrunnen.

Kart fra 1865 over Tønsberg og omegn viser blant annet «Jarlsberg Hovedgaard» oppe til høyre. På området er blant annet «Guldkronen», «Parken i Forbindelse med Frugthauge», «kirke» og «Kirkegaard». Flere steder nærmere byen er merket som løkker under Jarlsberg.

Kart: Statens kartverk

Politikeren og embetsmannen Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg (1779-1840) arvet grevskapet Jarlsberg og godset ved Tønsberg etter faren 1811 og bygde det om slik det framstår i dag. Godset, kalt Jarlsberg hovedgård, ble anlagt som Griffenfeldgård (også skrevet Griffenfeldtgård og Griffenfeld gård) der den gamle kongsgården og lensherreresidensen Sem hovedgård hadde ligget, tre kilometer nordvest for Tønsberg by. Griffenfeld falt i 1676 i unåde hos kong Christian V, som allerede hadde Laurvig Grevskab, og som fikk Griffenfeld fengslet og overlot grevskapet til sin halvbror, Ulrik Fredrik Gyldenløve. På grunn av ei gjeld på 10 000 riksdaler Gyldenløve hadde til baron Gustav Wilhelm von Wedel ble godset solgt for 77 000 riksdaler til den tyske adelsmannen i september 1683. Da inngikk også gjelda. Wedel fikk med kjøpet både tittel, grevskapet og alle rettigheter og ble opphøyet i den dansk-norske lensgrevestand 4. januar 1684. Wedel var øverstkommanderende for den norske hæren. Han er også stamfar for slekten Wedel-Jarlsberg. Kommende generasjoner tok navnet Wedel Jarlsberg. I 1682, ett år før Wedel Jarlsberg kjøpte grevskapet, brant gården. Etter en brann ble hovedgården gjenreist i 1699 etter Johan Hinstsky og Hans Martin Heintz' planer. Fra 1812 bygget greve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg ut slottet i empirestil slik det er i dag. Bygningene ble fredet i 1939. På godset ble det også anlagt et prektig, men enkelt hage- og parkanlegg. Kjent er også Riddersalen inne på slottet med golv fra 1812 med uskjøta planker av gran. Ifølge kontrakt går godset videre til Universitetet i Oslo dersom slekta dør ut eller frasier seg arveretten. Like ved godset ligger den romanske steinkirken Sem kirke fra omkring 1100. Inntil kirken mot øst er det bygd et lite gravkapell for den wedelske familie. Noen hundre meter sør for hovedgården ligger Farmannshaugen som stammer fra jernalderen. Det var tidligere flere husmannsplasser og gårder innunder Jarlsberg hovedgård, blant annet Slottsfjellet som siden 1888 har blitt leid ut til Tønsberg kommune for en symbolsk sum. Da stamhusbesitter og legasjonsråd Karl Peder Boguslav Herman Wedel-Jarlsberg døde i 1946 ble nevøen Herman Wedel-Jarlsberg forpakter av godset. Han var sønn av legasjonsrådens bror, hoffsjef Peder Anker Wedel-Jarlsberg, og hadde helt fra 1930 vært gårdsbestyrer for sin onkel. Ved arveoppgjøret samme år ble mye av inventaret fra hovedbygningen, herunder de fleste møbler yngre enn 1850, overtatt av hoffsjefens andre barn, Carl Frederik Wedel-Jarlsberg på Hamar og døtrene Cecilie Fossum, Harriet Anker og Hedevig Paus. Da Herman flyttet inn i hovedbygningen med sin ektefelle i 1948 var bygningen nærmest tom. Ektefellen bragte imidlertid med et stort bryllupsutstyr fra slekten Ahlefeldt i Danmark.

• 
  «Jarlsberg», illustrasjon av Joachim Frich fra Norge fremstillet i Tegninger utgitt 1848. På tegningen sees Jarlsberg hovedgård og Sem kirke midt i bildet. I bakgrunnen er Frodeåsen (til venstre) og Slottsfjellet ved Byfjorden i Tønsberg.

  Kilde: Nasjonalbiblioteket
• 
  Våpenskjoldet for Wedel-Jarlsberg på gravkapellet bak Sem kirke. Det er fra 1684 og har tillegg til slektsvåpenet, grevekrone og bånd med valgspråk.
• 
  Farmannshaugen like sør for Jarlsberg hovedgård. Ifølge Snorres kongesagaer skulle Harald Hårfagres sønn Bjørn Farmann ha blitt begravd i haugen. Arkeologiske undersøkelser i 1917 og 1918 viste at haugen ikke inneholdt noen grav.

I dag

Wedel Jarlsbergs våpenskjold, uten valgspråket, inngravert på eiendomsskilt

I 1999 døde faren til den nåværende eieren. Jarlsberg er det eneste av Norges to tidligere grevskaper der etterkommerne etter de opprinnelige adelige eierne fortsatt forvalter og driver eiendommen. I dag kalles forvalterne stamhusbesittere. De har rett til å disponere eiendommen og råder over avkastningen, med eier den ikke. Eiendommen er selveiende. Nåværende stamhusbesitter, Carl Nicolaus Wedel Jarlsberg, ble den trettende generasjonen da at han tok over i 1996. Hans mor bor i kårboligen på stedet. Eiendommen er skattefri og inkluderer fire naturreservater og ett landskapsvernområde.

Gården består i 2010 av totalt 6 098 daa, som fordeler seg på 3 107 daa fulldyrket jord, 220 daa innmarksbeite, 2 197 daa produktiv skog, 420 daa annet markslag og 151 daa ikke klassifisert areal. I tillegg leier gården 97 daa fulldyrket jord.

Slottet står i hovedsak som fra 1812, men med diverse utbedringer. I første etasje i hovedbygningen finnes kolonnesalen som har vært benyttet til konserter. Riddersalen i andre etasje benyttes til private selskaper.

Det går ellers offentlige turløyper over eiendommen langs sjøen og gjennom skogsområdet Gullkronene der det også er en privat gravlund.

240 graders panoramafoto av Jarlsberg hovedgårds borggård og Sem kirke som ligger rett ved. Foto: 2015

Se også

• Griffenfeldt Grevskab, opprettet 1673, inndratt til kronen i 1676.
• Jarlsberg Grevskab, opprettet 1684, omgjort til Jarlsberg fogderi 1821
• Wedel-Jarlsberg, adelsslekt av nordtysk opprinnelse
• Sem hovedgård, Sem kongsgård og lensherreresidens der Jarlsberg hovedgård ligger nå
• Jarlsberg skole

Litteratur

• Anne Merete Knudsen: «Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg og Jarsberg hovedgård» i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014, s. 251- 256. ISBN 978-82-02-44564-5.

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Jarlsberg hovedgård – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Kulturarv i Vestfold fylkeskommune om Jarlsberg hovedgård
• Om Jarlsberg hovedgårds gårdshistorie i Sem og Slagen Bygdebok
• Om Jarlsberg hovedgårds kulturhistorie i Sem og Slagen bygdebok
• Mer om Jarlsbergs historie
• Zoombart kart og luftfoto over Jarlsberg hovedgård
• Skråfoto fra flere vinkler over Jarlsberg hovedgård
• (no) «Jarlsberg (gods)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.