Westye Parr Egeberg
| Westye Parr Egeberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. apr. 1877 | ||
| Død | 2. feb. 1959 (81 år) | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende, roer | ||
| Utdannet ved | Krigsskolen | ||
| Far | Ferdinand Julian Egeberg | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Westye Parr Egeberg (født 1877, død 1959) var en norsk godseier, lokalpolitiker og forretningsmann som også var glad i idrett.[1]
Utdanning og militær karriere[rediger | rediger kilde]
Han hadde examen artium fra 1896 og graden cand.philos. fra 1903. Etter Krigsskolen i 1897 avanserte han i gradene innen det norske Forsvaret. Etter å ha gjennomgått Infanteriets skyteskole i 1916, ble han kaptein. Dette var mens den første verdenskrig raste ute i Europa.
Forretningslivet[rediger | rediger kilde]
Han gikk inn i trelastfirmaet Westye Egeberg & Co., først utenlands for å lære 1898–1900, og fra 1911 til 1931 aktivt i ledelsen. Westye Egeberg fikk også en rekke styreverv, blant annet satt han i styret for Christiania Tømmekommisjon og for skogsrådet for Aker kommune, der han bodde.
Lokalpolitikk[rediger | rediger kilde]
Han satt i formannskapet for Aker kommune fra 1922 til 1928.
Idrettsmannen[rediger | rediger kilde]
Westye Egeberg rodde for Christiania Roklub og ble æresmedlem der. I 1935 tok han idrettsmerket i gull.[2]
Idrettsinteressen hadde trolig gått i arv; faren Ferdinand Julian Egeberg innstiftet i 1919 Egebergs ærespris, som per 2018 fortsatt deles ut til norske idrettsutøvere som har særlig utmerket seg innen sin idrettsdisiplin.
Familie[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av kabinettkammerherre Ferdinand Julian Egeberg (1842–1921) og kammerherreinne Lucy Parr (1853–1937), datter av skipsreder Søren Angell Parr fra Drøbak. Gjennom faren tilhørte Westye Egeberg den sjællandske Egeberg-slekten, og gjennom moren tilhørte han Parr-slekten. Westye Egeberg giftet seg i 1904 med Nini Wedel-Jarlsberg (1880–1945), og de overtok Bogstad gård fra hennes foreldre. De ble gårdens siste private eiere. Hovedgården ble i 1955 gitt som gave til Oslo kommune av parets tre døtre. Skogen og jorden ble solgt. Nini og Westye Egeberg fikk fem barn, hvorav tre vokste opp:
- Mimi Egeberg (1905–1999). Hun var fra 1928 til 1937 gift med forsikringsmannen Per Mørch Hansson (1905–1994). Fra 1939 til 1942 var hun gift med diplomaten August Christian Mohr (1906–1998).
- Lucy Egeberg (1907–1992). Hun giftet seg i 1923 med Anton Fredrik Klaveness (1903–1981), som var sønn av skipsreder Anton Fredrik Klaveness. I 1935 giftet hun seg på nytt med skipsreder Leif Høegh (1896–1974).
- Karen Egeberg (1911–2007). Hun giftet seg i 1935 med godseier Nils Fredrik Nicolai Aall (1911–1981), som var sønn av kammerherre Cato Aall. Nils Aall hadde i 1933 overtatt Aall-Ulefos Brug.
Året før Westye Egeberg døde utga han en slektsbok.[3][4]
Kilder til teksten[rediger | rediger kilde]
- ^ Egeberg, Westye Parr i Merkantilt leksikon, 1935.
- ^ Egeberg, Westye Parr i Hvem er Hvem, 1948.
- ^ Egeberg, Westye Parr (1957). Opptegnelser om slekten Parr og dens ætlinger. Oslo: W.P. Egeberg.
- ^ S. Segelcke Meidell, Ridderne av Sandviksordenen. Westye Egeberg skriver om Parr-slektens historie i Norge i Aftenposten den 11. januar 1958.