Ahlefeldt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ahlefeldternes middelalderlige slektsvåpen er delt på langs og viser en ørneflukt fast på delingen og to røde bjelker. Hjelmtegnet er en hvit hund med rødt halsbånd sittende på en rød pute med gullkvaster.

Ahlefeldt er en gammel holstensk adelsslekt, som har spilt en viktig rolle i Danmarks og Slesvigs historie.[1]

Frederik Ahlefeldt (død 1686) ble i 1665 tysk riksgreve og i 1672 dansk lensgreve, og ervervet grevskapet Langeland. Hans oldebarn grev Christian arvet grevskapet Laurvig (Larvik) i Norge, og fikk i 1785 kongelig bevilling til å føre tittelen greve av Ahlefeldt-Laurvigen.[2]

Geheimeråd Burchard Ahlefeldt til Eskilsmark fikk 1672 patent som dansk greve, og slekten samlet store besittelser: Olpenæs (ved Kappel), Ludvigsborg (på halvøya Svans), Königsförde-Lindau (ved Ejderkanalen), grevskapet Langeland med Tranekær Slot, stamhusene Ahlefeldt (Broløkke) og Lundsgaard, baroneti Lehn, stamhuset Egeskov, herregårdene Eriksholm, Fjellebro, Hjortholm, Møllerup, Skovsbo og Ulstrup Slot.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ahlefeldt, Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave. Besøkt 28. desember 2015
  2. ^ Ahlefeldt-Laurvig, Store norske leksikon. Besøkt 28. desember 2015

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]