Falsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Falsens slektsvåpen i en normalisert tegning fra ca 1820. I hjelmtegnet er duen under et palmetre. Våpenet er her tegnet uten hjelmkledet som ellers er hengende fra hjelmens isse og ned langs sidene på skjoldet.

Falsen er en kjent norsk-dansk slekt som stammer fra Falle Pederssøn (1625–1702) på gården ØstrupSjælland. Navnet Falle er antagelig avledet av Valentin. Derav kommer slektsnavnet Falsen.

Berømte slektsmedlemmer[rediger | rediger kilde]

Falle Pederssøns sønn Enevold Falsen (1686–1769) var borgermester i København. Han ble adlet som Enevold de Falsen i 1758. Han hadde sønnen Christian Magnus de Falsen (1719–1799) som ble justitiarius i Akershus og var far til forfatteren og embedsmannen Enevold Falsen (1755–1808). Denne var far til statsmannen Christian Magnus Falsen, amtmann Carl Valentin Falsen og kontreadmiral Jørgen Conrad Falsen. Enevold de Falsens andre sønn var Johan Eskild de Falsen (1726–1808), generalkrigskommissær, som var far til forfatterinnen Johanne Christine Harboe (1763–1843).

Slektstre
Treliste
  • Falle Pedersen (1625–1702) gården Østrup, Sjælland gift med Elisabeth Dalhuus, datter av filosofiprofessor Eskild Dalhuus
    • Enevold Falsen (1686–1761) etats- og justistråd, borgermester København, godseier, adlet som de Falsen 1758 sammen med broren Johan Eschild Falsen (1689–1758) til Søbye. Gift med Mette Sørensen, rådmannsdatter i København
      • Christian Magnus de Falsen (1719–99) konferensråd og justitiarus i Norges overhoffsrett, Akershus
        • Envold de Falsen (1755–1808) dikter og stiftsoverrettsjustitiarius i Akershus
          • Christian Magnus Falsen (1782–1830) eidsvollsmann og høyesterettsjustitiarius gift med Anna Munch av Munch-slekten[1]
            • Enevold Munch Falsen (1810–80) sorenskriver gift 1840 med Elise Aars og 1846 med Bolette Gjerdrum
            • Anne Birgitte de Falsen (1812–1902) gift med Christopher Lange
            • Henrik Anton Falsen (1813–66) kommandør
              • Conrad Falsen (1847–98) generalkonsul i Arkhangelsk
            • Enevold Munch Falsen (1810–80) sorenskriver
            • Elisabeth Christine Falsen (1820–76) lærer
          • Jørgen Conrad de Falsen (1785–1849) dansk kontreadmiral og godseier Søbysøgård
            • Enevold de Falsen (1812–1867) offiser og godseier Søbysøgård
          • Carl Valentin Falsen (1787–1852) stiftamtmann i Kristiansand
          • Hagbarth de Falsen (1792–1836) stiftamtskriver

Slektens våpenskjold[rediger | rediger kilde]

Slektsvåpenet har et skjold kløvd av sølv og rødt; over kløvningen i motsatte tinkturer en traneklo holdende en svart kule. Hjelmtegn er en sølv due holdende et grønt oljeblad i nebbet og stående under et grønt laurbærtre mellom to vesselhorn vekselvis delt i rødt og sølv.

En trane eller bare en traneklo som holder en stein, er et symbol for årvåkenhet. Plinius den eldre (død år 79)skrev ned myten om når en traneflokk står sovende i vannet om natten, er det en av tranene som står på vakt med en stein i en løftet klo. Dersom denne vaktposten sovner, faller steinen i vannet og vekker de andre tranene.

Duen med bladet i nebbet er Bibelens due som Noa sendte ut av arken, og som er et utbredt fredssymbol.

Vesselhornene er vanlige figurer i en mengde hjelmtegn fra både skandinaviske land og tysktalende områder.

Eidsvollsmannen Christian Magnus Falsen brukte ikke slektsvåpenet i sitt seglGrunnloven 1814, bare et monogramsegl med bokstavene C M F sammenslynget og i skråskrift.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Østvedt, Einar (1903-1980) (1945). Christian Magnus Falsen: linjen i hans politikk. Oslo: Aschehoug. 


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]