Falsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Falsens slektsvåpen i en normalisert tegning fra ca 1820. I hjelmtegnet er duen under et palmetre. Våpenet er her tegnet uten hjelmkledet som ellers er hengende fra hjelmens isse og ned langs sidene på skjoldet.

Falsen er en kjent norsk-dansk slekt som stammer fra Falle Pederssøn (1625–1702) på gården Østrup på Sjælland. Navnet Falle er antagelig avledet av Valentin. Derav kommer slektsnavnet Falsen.

Den skånske Weibull-familien deler samme røtter som den dansk/norske adelsslekten Falsen.[1]

Berømte slektsmedlemmer[rediger | rediger kilde]

Falle Pederssøns sønn Enevold Falsen (1686–1769) var borgermester i København. Han ble adlet som Enevold de Falsen i 1758. Han hadde sønnen Christian Magnus de Falsen (1719–1799) som ble justitiarius i Akershus og var far til forfatteren og embedsmannen Enevold Falsen (1755–1808). Denne var far til statsmannen Christian Magnus Falsen, amtmann Carl Valentin Falsen og kontreadmiral Jørgen Conrad Falsen. Enevold de Falsens andre sønn var Johan Eskild de Falsen (1726–1808), generalkrigskommissær, som var far til forfatterinnen Johanne Christine Harboe (1763–1843).

Slektstre


Treliste
  • Falle Pedersen (1625–1702) gården Østrup, Sjælland gift med Elisabeth Dalhuus, datter av filosofiprofessor Eskild Dalhuus
    • Enevold Falsen (1686–1761) etats- og justistråd, borgermester København, godseier, adlet som de Falsen 1758 sammen med broren Johan Eschild Falsen (1689–1758) til Søbye. Gift med Mette Sørensen, rådmannsdatter i København
      • Christian Magnus de Falsen (1719–99) konferensråd og justitiarus i Norges overhoffsrett, Akershus
        • Envold de Falsen (1755–1808) dikter og stiftsoverrettsjustitiarius i Akershus
          • Christian Magnus Falsen (1782–1830) eidsvollsmann og høyesterettsjustitiarius gift med Anna Munch av Munch-slekten[2]
            • Enevold Munch Falsen (1810–80) sorenskriver gift 1840 med Elise Aars og 1846 med Bolette Gjerdrum
            • Anne Birgitte de Falsen (1812–1902) gift med Christopher Lange
            • Henrik Anton Falsen (1813–66) kommandør
              • Conrad Falsen (1847–98) generalkonsul i Arkhangelsk
            • Enevold Munch Falsen (1810–80) sorenskriver
            • Elisabeth Christine Falsen (1820–76) lærer
          • Jørgen Conrad de Falsen (1785–1849) dansk kontreadmiral og godseier Søbysøgård
            • Enevold de Falsen (1812–1867) offiser og godseier Søbysøgård
          • Carl Valentin Falsen (1787–1852) stiftamtmann i Kristiansand
          • Hagbarth de Falsen (1792–1836) stiftamtskriver
  • Johan Eschild de Falsen (1689–1758) var bror til Enevold Falsen som havnet i Norge, begge adlet i 1758
    Johan Eschild de Falsen (1689–1758) var bror til Enevold Falsen som havnet i Norge, begge adlet i 1758
  • Envold de Falsen (1755–1808) ble jurist og dikter
    Envold de Falsen (1755–1808) ble jurist og dikter
  • Christian Magnus Falsen (1782–1830) ble jurist og eidsvollsmann
    Christian Magnus Falsen (1782–1830) ble jurist og eidsvollsmann
  • Jørgen Conrad de Falsen (1785–1849) dansk kontreadmiral og godseier Søbysøgård
    Jørgen Conrad de Falsen (1785–1849) dansk kontreadmiral og godseier Søbysøgård
  • Søbysø gård på Fyn var i slekten 1844–1925[trenger referanse]
    Søbysø gård på Fyn var i slekten 1844–1925[trenger referanse]
  • Carl Valentin Falsen (1787–1852) ble amtmann i Kristiansand
    Carl Valentin Falsen (1787–1852) ble amtmann i Kristiansand
  • Enevold de Falsen (1812–1867) offiser og godseier Søbysøgård
    Enevold de Falsen (1812–1867) offiser og godseier Søbysøgård
  • John Collett Falsen (1817–79) ble jurist og statsråd
    John Collett Falsen (1817–79) ble jurist og statsråd
  • Mimi Falsen (1861–1957) ble maler
    Mimi Falsen (1861–1957) ble maler

Slektens våpenskjold[rediger | rediger kilde]

Slektsvåpenet har et skjold kløvd av sølv og rødt; over kløvningen i motsatte tinkturer en traneklo holdende en svart kule. Hjelmtegn er en sølv due holdende et grønt oljeblad i nebbet og stående under et grønt laurbærtre mellom to vesselhorn vekselvis delt i rødt og sølv.

En trane eller bare en traneklo som holder en stein, er et symbol for årvåkenhet. Plinius den eldre (død år 79)skrev ned myten om når en traneflokk står sovende i vannet om natten, er det en av tranene som står på vakt med en stein i en løftet klo. Dersom denne vaktposten sovner, faller steinen i vannet og vekker de andre tranene.

Duen med bladet i nebbet er Bibelens due som Noa sendte ut av arken, og som er et utbredt fredssymbol.

Vesselhornene er vanlige figurer i en mengde hjelmtegn fra både skandinaviske land og tysktalende områder.

Eidsvollsmannen Christian Magnus Falsen brukte ikke slektsvåpenet i sitt segl på Grunnloven 1814, bare et monogramsegl med bokstavene C M F sammenslynget og i skråskrift.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Historisk samfund for Köbenhavns Amt (1958). «Fra Københavns Amt» (PDF). Historisk samfund for Köbenhavns Amt: 12 – via Historisk samfund for Köbenhavns Amt. «”det viser sig, at Falsen- slagten og Weibull-familien i direkte mandslinier er af fuldstandig samme rod.”» 
  2. ^ Østvedt, Einar (1903-1980) (1945). Christian Magnus Falsen: linjen i hans politikk. Oslo: Aschehoug. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Falsen&oldid=23321439»