Løve (symbol)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Løver er brukt som symbol, dekorasjon og kjennetegn. Bruk av løve som symbol er beskrevet flere steder i Bibelen og ses i bildende kunst. Som kjennetegn for guddom, konge eller annen statsmyndighet er løver brukt i mynt, segl, faner, flagg og våpenskjold, på byggverk, som relieff og skulptur m.v. Stiliserte løvefigurer og løvehoder brukt på lignende måter er kjent allerede fra oldtiden i Midtøsten, fjerne østen og Nord-Afrika.

Slekten Habsburgs våpen i middelalderstil fra Zürcher Wappenrolle. I skjoldet en opprett løve og som hjelmtegn en oppvoksende løve med topper av påfuglfjær på hode og nakke

Løve som symbol har stått for Jesus og de gode makter, såvel som for djevel og de onde makter. Løve er dermed et typisk eksempel på at et symbols betydning (det vil si tolkning) kan variere veldig mye med tid og sted.

Løve i europeiske våpenskjold er en grafisk og stilisert figur som ligner mer på en jaktgepard med smal kropp, lite hode og lang busket hale.

Løve eller løver inngår i europeiske riksvåpen for bl.a. Norge, Danmark (gående løver) , Sverige, Finland, Estland (gående), England (gående), Skottland, Belgia, Nederland, Luxembourg, Spania, Tsjekkia, Montenegro (stående), Bulgaria. Løvefigurer i statsvåpen har også bl.a. Georgia (skjoldholdere), Marokko (skjoldholdere), Sierra Leone (gående og skjoldholdere), Sri Lanka (stående) og Dominica (hjelmtegn).

Løvenskiolds slektsvåpen fra 1739 malt i noe naturalistisk stil på kirkestol i Solum kirke

Løve ble fra senmiddelalderen en såvidt vanlig figur i europeiske våpenskjold, at det ble uttalt i heraldiske læreskrifter at «den som ikke har en våpenfigur, tar en løve». Likevel fortsatte løven å ha høy prestisje som våpenfigur, blant annet i våpen for de utenekteskapelige barna til de dansk-norske unionskongene med navnet «Gyldenløve». Det er løver i forskjellige utforminger i norske kommunevåpen og slektsvåpen, bl.a. for Rødøy kommune (liggende løve) og slektene Hegermann, Løvenskiold, Printz, Sommerfelt, Tordenskiold med flere.

I våpenskjold finnes løver i mange forskjellige stillinger: opprett, stående, gående, sittende, liggende, oppspringende m. fl. Vi kan se andre former bl.a. halve løver, løver med dobbelthale eller uten hale, ett eller flere løvehoder, en eller flere løvelabber,løver med to hoder eller et løvehode med to kropper. Heraldiske løver forekommer med tilleggsfigurer, bl.a. ulike typer kroner på hodet, hodet i en hjelm, samt to vinger fra kroppen og en glorie rundt hodet til Markusløven i byvåpenet til Venezia.

Den norske løve uten skjold i moderne stil på statsmyndighetenes trykksaker

Deler av løver kan inngå i fantasi- og fabeldyr. Det finnes løve som har en fiskehale til underkropp bl.a. i byvåpenet til Manila, og som skjoldholder for det engelske Merseyside County Council. Fabeldyret griff har overkroppen som en ørn og underkroppen til en løve, og det er bl.a. i fylkesvåpenet til Troms og i slektsvåpenet til Bjarkøyætten.

I flere våpenskjold og andre offentlige kjennetegn utenom Europa, bl.a. i afrikanske land, brukes mer naturtro utforminger av løver, i stedet for de europeiske stiliseringene. Det er bl.a. egne utforminger av en løvefigur i Indias riksvåpen, av løvene i Sri Lankas riksvåpen og i Etiopias tidligere flagg , samt av en opprett løve i Jerusalems israelske byvåpen.

Heraldisk litteratur[rediger | rediger kilde]

Utenlandsk

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Løve, en artikkel om dette store kattedyret.