Ida Wedel Jarlsberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ida Wedel Jarlsberg
Ida Wedel Jarlsberg - 1877 - Friedrich Müller - Oslo Museum - OB.F19949ag.jpg
Født12. september 1855
Død29. januar 1929[1] (73 år)
Beskjeftigelse Kunstmaler
Nasjonalitet Norge

Ida Charlotte Clementine Wedel Jarlsberg (født 12. september 1855Jarlsberg gods ved Tønsberg, død 29. januar 1929 i Oslo) var en norsk maler og forkjemper for fattige, kvinners rettigheter og avholdssaken.

Hun var datter av godseier Peder Anker greve Wedel Jarlsberg (1809–1893) og Hedevig Annette Betzy Sigismunda Anker (1819–1879). Hun vokste opp på Jarlsberg (gods). Faren var Norges siste greve og hadde rett til å bruke tittelen så lenge han levde ettersom han var født før adelen ble avskaffet i Norge i 1821. Ida som var født etter avskaffelsen, skulle strengt tatt ikke kalt seg komtesse. Men det gjorde hun. Før fylte tyve år hadde hun gått på malerskolen til Knud Bergslien (1827–1908) i Kristiania noen år og var i 1875 hos sin onkel Hans Gude i Karlsruhe, før hun 1875 til 1877 gikk i lære hos Eilif Peterssen i München og delte hybel med Asta Nørregaard (1853–1933), men her var mange andre norske kvinnelige malere, som hun i likhet med fulgte til Karl Gussow i Berlin og var der fra 1877 og noen måneder.

I 1878 ble hun av foreldrene[2] presset til å ta jobben som hoff-frøken for dronning Sofie av Norge og Sverige (1836–1913) som bodde på slottet i Stockholm og var svært kristelig og pietistisk.[3] Ida ble sagt opp i 1885 og flyttet tilbake til Kristiania for å male bilder og kjempe for de fattige fra bygdene som ikke hadde det særlig bra i byene. Hun sendte også fine små oppmerksomheter til fanger i fengsel.[3] Sammen med naturforskeren Birgitte Esmark (1841–1897) fra Brevik bygde hun et hjem der kvinner kunne være på søndagene og lære seg engelsk. De to startet Unge Kvinners Kristelige Samfund (UKKS) i 1894 med Ida som leder, det ble senere til Kristelig Forening for Unge Kvinner (KFUK). Hun ble i 1887 første kvinne i styret for Det Norske Totalavholdsselskap[4] og ble i 1889 leder for det nystartede Norske Kvinders Totalavholdsselskap – Det Hvite Bånd.[5]

Etter 1900 tok hun opp malingen og gikk og lærte hos Harriet Backer. Hun bosatte seg i Roma fra 1916 til 1923, der hun også hadde oppholdt seg flere ganger i årene før den første verdenskrig, fordi hun var astmatisk og klimaet der var godt for henne.[3] Hennes søskenbarn, kammerherre Wilhelm Wedel-Jarlsberg (1852–1909) var også bosatt i Roma fra 1882 med kona Edle Frederikke Rosenørn-Lehn (1860–1921).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ KulturNav, 9. okt. 2017, Ida Wedel-Jarlsberg, 0f9ff3a1-e755-4a1e-b15e-93e2aabd69d0
  2. ^ Kvinnelig og kunstnerliv av Anne Wichstrøm på Gyldendal, 1997.
  3. ^ a b c Det er Arne Prøis som i boka Langs gledens stjernesti fra 1993 kaller svenskedronninga for pietistisk.
  4. ^ Pionerer blant norske kvinner av Gjerdtrud Fladset i 1932.
  5. ^ Else-Britt Nilsen sin utdypende artikkel om Ida i Store norske leksikon.