Frederik Anton Wedel-Jarlsberg (1748–1811)
| Frederik Anton Wedel-Jarlsberg | |||
|---|---|---|---|
 Avfotografering av Tischbeins oljemaleri fra 1781, Norsk portrettarkiv, Riksantikvaren | |||
| Født | 26. juni 1748 Jarlsberg | ||
| Død | 7. apr. 1811 (62 år) Wien | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat | ||
| Ektefelle | Catharine von Storm | ||
| Far | Frederik Christian Otto Wedel-Jarlsberg | ||
| Mor | Sophie Rigborg Amalie Huitfeldt[1] | ||
| Søsken | Juliane Wilhelmine Wedel-Jarlsberg Louise Sophie komtesse Wedel-Jarlsberg Catharine Wilhelmine komtesse Wedel-Jarlsberg Hartvig Frederik baron Wedel-Jarlsberg | ||
| Barn | 6 oppføringer
Herman Wedel-Jarlsberg
Ferdinand Carl Maria Wedel-Jarlsberg Christian Frederik Wedel-Jarlsberg Wilhelm Frederik Wedel-Jarlsberg Christian Frederik Wedel-Jarlsberg Caroline Sophie Amalie Louise Karen Rigborg komtesse Wedel-Jarlsberg | ||
| Nasjonalitet | Danmark-Norge | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Frederik (Fritz) Anton lensgreve Wedel-Jarlsberg (1748–1811) var en norskfødt godseier og diplomat.
Han ble født på Jarlsberg som sønn av Frederik Christian Otto Wedel-Jarlsberg og Sophie Rigborg Amalie Huitfeldt. Han valgte en militær løpebane, men på grunn av et svakt helbred skiftet han over til diplomatiet.[2] Greven virket som gesandt i Napoli, Haag, London og Wien, og i dette omflakkende liv vokste hans barneflokk opp. I 1772 hadde han giftet seg med den frisinnede Catharine von Storm, datter av kammerherre Caspar Herman Storm og Ida Sophie von Mangelsen (1736–1766). Familien bodde kun sjeldent på Jarlsberg.
Hustyrann[rediger | rediger kilde]
Greven var en påholdende mann, og sparsommelig med utgiftene til familien. Han hadde lite til overs for de nye politiske og sosiale strømninger, i motsetning til sin kone, som ofte uttalte seg frimodig under selskapelig samvær. Han oppførte seg tyrannisk overfor familien, hvilket innimellom førte til ubehagelige opptrinn.[3] I 1797 endte det med et brudd mellom ham og hustruen, hvoretter grevinnen flyktet til Danmark. To år senere reiste sønnene, under dramatiske omstendigheter, etter sin mor.[4]
Bortsett fra en lengre permisjon i årene 1802–03, beholdt han sin post i London frem til 1807. Her varetok han de vanskelige forhandlingene opp til Englandskrigene, uten å utvise større diplomatiske evner eller politisk dømmekraft. Han savnet oppbakning fra hjemlandet, og var i perioder svekket av sykdom.[2]
Nytt ekteskap[rediger | rediger kilde]
I 1803 hadde han giftet seg i Travendahl med komtesse Nicoline Wilhelmine von Luckner (1780-1873), datter av grev Nikolaus Luckner og grevinne Adamine Gottlobine, født Wedell-Wedellsborg. Syd for Sem kirke ved Jarlsberg lot han oppføre en oktogont gravkapell, for seg selv og sin nye familie.[5] I 1809 reiste han som gesandt til keiserhoffet i Wien. Her døde han i april 1811, og kom derfor ikke til å hvile i sitt gravkapell i Norge.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Jesper Thomassen (2000). «Wedel» (PDF). Danmarks Adels Aarbog. 1997–99: 623.
- ^ Nielsen, Yngvar (1901). Lensgreve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg. Fabritius. s. 7–20.
- ^ Kavli, Guthorm (1983). Jarlsberg. Universitetsforlaget. s. 161. ISBN 8200063240.
- ^ «Sem og Slagen bygdebok - annet bind, kulturhistorie: første del». www-bib.hive.no. Arkivert fra originalen 1. oktober 2011. Besøkt 26. juni 2021.