Verdensmesterskapet i friidrett

Verdensmesterskapet i friidrett
Idrett	Friidrett
Første sesong	1983
Forbund	World Athletics
Offisiell nettside	worldathletics.org
	VM i friidrett 2025

Verdensmesterskapet i friidrett blir arrangert av det internasjonale friidrettsforbundet World Athletics (tidligere IAAF) for å kåre verdensmestere i de ulike friidrettsøvelsene. Det er verdens tredje største idrettsarrangement, etter olympiske leker og VM i fotball. Det første verdensmesterskapet i friidrett ble arrangert i Helsingfors i 1983.

Det ble arrangert verdensmesterskap i øvelsene som ble utelatt fra programmet i de olympiske sommerlekene i 1976 og 1980. IOK ville ikke inkludere 50 kilometer kappgang på det olympiske programmet for Sommer-OL 1976, så IAAF arrangerte verdensmesterskap i øvelsen i Malmö i Sverige i september 1976. 3000 meter og 400 meter hekk for kvinner kom ikke med på det olympiske programmet for Sommer-OL 1980, og IAAF arrangerte derfor verdensmesterskap i begge øvelsene i august 1980 i Sittard i Nederland. Ingrid Kristiansen tok bronsemedalje på 3000 meter på tiden 8.58,8 i 1980.

Fra 1983 til 1991 ble verdensmesterskapet arrangert hvert fjerde år, og fra 1991 er VM blitt arrangert annethvert år. VM i friidrett innendørs arrangeres også annenhvert år, og fra 2004 de årene utendørsmesterskapet ikke arrangeres.

Øvelser

Det arrangeres per VM i friidrett 2025 totalt 49 øvelser, 24 for menn og 24 for kvinner samt én miksstafett.

Øvelsene er de samme for både menn og kvinner, med unntak for de korte hekkeløpene (med 100 meter hekk for kvinner og 110 meter hekk for menn), samt mangekanp (med sjukamp for kvinner og tikamp for menn).

Løpsøvelser

Kappgang

Tekniske øvelser

Mangekap

Tikamp (kun menn)
Sjukamp (kun kvinner)

Endringer

Siden det første VM i Helsingfors i 1983 har det vært 24 øvelser på programmet for menn, mens antall øvelser for kvinner har blitt utvidet fra 17 til 24. Dessuten ble programmet utvidet med 4x400 stafett miksed i 2019.

Nye øvelser etter 1983:

1987 – kvinner: 10 000 meter (erstattet 3000 meter), 10 kilometer kappgang
1991 – kvinner: 5000 meter
1993 – kvinner: tresteg
1999 – kvinner: 20 kilometer kappgang (erstattet 10 kilometer kappgang), stavsprang og sleggekast
2005 – kvinner: 3000 meter hinder
2017 – kvinner: 50 kilometer kappgang
2019 – miksed: 4x400 meter stafett
2022 – kvinner og menn: 35 kilometer kappgang (erstattet 50 kilometer kappgang)

Arrangementer

	År	Vertsby	Land	Tidsrom	Stadion	Antall utøvere	Antall nasjoner	Antall øvelser
—	1976	Malmö	Sverige	18. september 1976	Malmö stadion	42	20	1
—	1980	Sittard	Nederland	14.–16. august 1980	De Baandert	42	22	2
1	1983	Helsingfors	Finland	7. august–14. august 1983	Olympiastadion	1572	153	41
2	1987	Roma	Italia	28. august–6. september 1987	Olympiastadion	1741	157	43
3	1991	Tokyo	Japan	23. august–1. september 1991	Olympiastadion	1551	164	43
4	1993	Stuttgart	Tyskland	13. august–22. august 1993	Gottlieb-Daimler-Stadion	1689	187	43
5	1995	Göteborg	Sverige	5. august–13. august 1995	Ullevi	1804	191	44
6	1997	Athen	Hellas	1. august–10. august 1997	Olympiastadion	2266	200	44
7	1999	Sevilla	Spania	20. august–29. august 1999	Olympiastadion	1944	203	46
8	2001	Edmonton	Canada	3. august–12. august 2001	Commonwealth Stadium	1766	200	46
9	2003	Paris	Frankrike	23. august–31. august 2003	Stade de France	2008	203	46
10	2005	Helsingfors	Finland	6. august–14. august 2005	Olympiastadion	1891	196	47
11	2007	Osaka	Japan	24. august–2. september 2007	Nagai stadion	1978	200	47
12	2009	Berlin	Tyskland	15. august–23. august 2009	Olympiastadion	2101	202	47
13	2011	Daegu	Sør-Korea	27. august–4. september 2011	Daegu Stadium	1848	204	47
14	2013	Moskva	Russland	10. august–18. august 2013	Luzjniki stadion	1974	206	47
15	2015	Beijing	Kina	22. august–30. august 2015	Beijings nasjonalstadion	1933	207	47
16	2017	London	Storbritannia	5. august–13. august 2017	Olympiastadion	2036	205^[a]	48
17	2019	Doha	Qatar	28. september–8. oktober 2019	Khalifa International Stadium	1900+	210^[a]	49
18	2022	Eugene	USA	15. juli–24. juli 2022	Hayward Field	1700+	180^[b]	49
19	2023	Budapest	Ungarn	26. august–3. september 2023	Nemzeti Atlétikai Központ	2187	202^[b]	49
20	2025	Tokyo	Japan	13. september–21. september 2025	Nasjonalstadion	2202	198^[b]	49
21	2027	Beijing	Kina	11. september–19. september 2027	Beijings nasjonalstadion

Fotnoter

1 2 Inkludert Utøvernes flyktningelag (ART) og Autoriserte nøytrale utøvere (ANA)^[1]
1 2 3 Inkludert Utøvernes flyktningelag (ART)

Medaljefordeling totalt 1983–2025

Oppdatert per VM i friidrett 2025


Nr.	Land	Gull	Sølv	Bronse	Totalt
1	USA (USA)	211	139	119	469
2	Kenya (KEN)	72	60	50	182
3	Russland (RUS)	42	52	48	142
4	Jamaica (JAM)	41	67	51	159
5	Tyskland (GER)	40	39	49	128
6	Etiopia (ETH)	35	40	33	108
7	Storbritannia (GBR)	33	43	50	126
8	Sovjetunionen (URS)	23	27	28	78
9	Cuba (CUB)	23	25	18	66
10	Kina (CHN)	22	28	29	79
11	Øst-Tyskland (GDR)	21	19	16	56
12	Polen (POL)	20	21	25	66
13	Australia (AUS)	16	16	17	49
14	Frankrike (FRA)	15	19	24	58
15	Tsjekkia (CZE)	15	5	9	29
16	Italia (ITA)	14	21	23	58
17	Canada (CAN)	14	19	18	51
18	Sverige (SWE)	14	7	9	30
19	Spania (ESP)	13	19	17	49
20	Ukraina (UKR)	12	15	17	44
21	Marokko (MAR)	12	13	9	34
22	Sør-Afrika (RSA)	12	7	9	28
23	Norge (NOR)	12	6	6	24
24	Belarus (BLR)	10	11	12	33
25	Nederland (NED)	9	11	14	34
26	Bahamas (BAH)	9	9	8	26
27	Portugal (POR)	9	7	9	25
28	Japan (JPN)	8	9	20	37
29	Bahrain (BHR)	8	4	4	16
30	New Zealand (NZL)	8	1	2	11
31	Finland (FIN)	7	8	8	23
32	Uganda (UGA)	7	2	4	13
33	Hellas (GRE)	6	8	12	26
34	Algerie (ALG)	6	3	3	12
35	Romania (ROU)	5	8	12	25
36	Bulgaria (BUL)	5	3	8	16
37	Qatar (QAT)	5	2	5	12
38	Sveits (SUI)	5	0	5	10
39	Trinidad og Tobago (TTO)	4	6	7	17
40	Tsjekkoslovakia (TCH)	4	4	3	11
41	Kroatia (CRO)	4	4	2	10
42	Colombia (COL)	4	3	3	10
43	Den dominikanske republikk (DOM)	4	3	1	8
44	Irland (IRL)	4	3	0	7
45	Ecuador (ECU)	4	2	2	8
46	Venezuela (VEN)	4	0	2	6
47	Brasil (BRA)	3	8	8	19
999 –	ANA (ANA)^[a]	3	8	1	12
48	Mexico (MEX)	3	6	7	16
49	Vest-Tyskland (FRG)	3	6	3	12
50	Litauen (LTU)	3	4	3	10
51	Botswana (BOT)	3	2	2	7
51	Grenada (GRN)	3	2	2	7
53	Mosambik (MOZ)	3	1	1	5
54	Danmark (DEN)	3	0	1	4
55	Estland (EST)	2	6	2	10
56	Belgia (BEL)	2	3	8	13
57	Slovenia (SLO)	2	2	4	8
58	Peru (PER)	2	1	0	3
58	Tadsjikistan (TJK)	2	1	0	3
60	Nigeria (NGR)	1	6	5	12
61	Namibia (NAM)	1	4	1	6
62	Kasakhstan (KAZ)	1	3	5	9
63	Tyrkia (TUR)	1	3	0	4
64	Zambia (ZAM)	1	2	0	3
65	Burkina Faso (BUR)	1	1	1	3
	India (IND)	1	1	1	3
	Tanzania (TAN)	1	1	1	3
	Tunisia (TUN)	1	1	1	3
69	Eritrea (ERI)	1	1	0	2
69	Panama (PAN)	1	1	0	2
71	Saint Kitts og Nevis (SKN)	1	0	4	5
	Serbia (SRB)	1	0	4	5
	Slovakia (SVK)	1	0	4	5
74	Barbados (BAR)	1	0	2	3
74	Syria (SYR)	1	0	2	3
76	Senegal (SEN)	1	0	1	2
76	Somalia (SOM)	1	0	1	2
78	Nord-Korea (PRK)	1	0	0	1
79	Ungarn (HUN)	0	7	9	16
80	Elfenbenskysten (CIV)	0	4	1	5
80	Puerto Rico (PUR)	0	4	1	5
82	Israel (ISR)	0	3	2	5
83	Burundi (BDI)	0	2	1	3
	Djibouti (DJI)	0	2	1	3
	Latvia (LAT)	0	2	1	3
	Sør-Korea (KOR)	0	2	1	3
87	Kamerun (CMR)	0	2	0	2
88	Østerrike (AUT)	0	1	3	4
89	Bosnia-Hercegovina (BIH)	0	1	1	2
	Dominica (DMA)	0	1	1	2
	Filippinene (PHI)	0	1	1	2
	Ghana (GHA)	0	1	1	2
	Kypros (CYP)	0	1	1	2
	Sri Lanka (SRI)	0	1	1	2
	Surinam (SUR)	0	1	1	2
96	Bermuda (BER)	0	1	0	1
	De britiske Jomfruøyer (IVB)	0	1	0	1
	Egypt (EGY)	0	1	0	1
	Pakistan (PAK)	0	1	0	1
	Sudan (SUD)	0	1	0	1
101	Amerikansk Samoa (ASA)	0	0	1	1
	Caymanøyene (CAY)	0	0	1	1
	Haiti (HAI)	0	0	1	1
	Iran (IRI)	0	0	1	1
	Saint Lucia (LCA)	0	0	1	1
	Samoa (SAM)	0	0	1	1
	Saudi-Arabia (KSA)	0	0	1	1
	Uruguay (URU)	0	0	1	1
	Zimbabwe (ZIM)	0	0	1	1
Totalt (109 land)		927	933	931	2791

Kilde: World Athletics ^[4]^[5]^[6]

Fotnoter

↑ Godkjente utøvere fra Russland deltok som ANA under VM i friidrett 2017 og VM i friidrett 2019. Disse medaljene regnes ikke inn i de offisielle medaljestatistikkene.^[2]^[3]

Se også

Referanser

↑ «Final entry lists published for IAAF World Athletics Championships Doha 2019». IAAF. 22. september 2019. Besøkt 29. oktober 2019.
↑ «IAAF World Championships London 2017 Medal Table». worldathletics.org.
↑ «IAAF World Championships DOHA 2019 Medal Table». worldathletics.org.
↑ «World Athletics Championships Budapest 2023 – Statistical Booklet» (PDF). World Athletics. Besøkt 19. september 2025.
↑ «World Athletics Championships Budapest 2023 – Results». World Athletics. Besøkt 19. september 2025.
↑ «World Athletics Championships Tokyo 2025 – Results». World Athletics. Besøkt 19. september 2025.

Eksterne lenker

(en) Offisielt nettsted

(en) World Championships in Athletics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Resultater fra tidligere VM Arkivert 14. august 2017 hos Wayback Machine.
9. VM i friidrett i Paris 2003
10. VM i friidrett i Helsingfors 2005

[a-1] 1 2 Inkludert Utøvernes flyktningelag (ART) og Autoriserte nøytrale utøvere (ANA)^[1]

[b-3] 1 2 3 Inkludert Utøvernes flyktningelag (ART)

[6] Godkjente utøvere fra Russland deltok som ANA under VM i friidrett 2017 og VM i friidrett 2019. Disse medaljene regnes ikke inn i de offisielle medaljestatistikkene.^[2]^[3]

[2] «Final entry lists published for IAAF World Athletics Championships Doha 2019». IAAF. 22. september 2019. Besøkt 29. oktober 2019.

[4] «IAAF World Championships London 2017 Medal Table». worldathletics.org.

[5] «IAAF World Championships DOHA 2019 Medal Table». worldathletics.org.

[7] «World Athletics Championships Budapest 2023 – Statistical Booklet» (PDF). World Athletics. Besøkt 19. september 2025.

[8] «World Athletics Championships Budapest 2023 – Results». World Athletics. Besøkt 19. september 2025.

[9] «World Athletics Championships Tokyo 2025 – Results». World Athletics. Besøkt 19. september 2025.

[a]

[b]

[1]

[a]

[4]

[5]

[6]

[2]

[3]

v d r VM i friidrett
Tidlige VM	Malmö 1976 (1 øvelse) · Sittard 1980 (2 øvelser)
Mesterskap	Helsingfors 1983 · Roma 1987 · Tokyo 1991 · Stuttgart 1993 · Göteborg 1995 · Athen 1997 · Sevilla 1999 · Edmonton 2001 · Paris 2003 · Helsingfors 2005 · Osaka 2007 · Berlin 2009 · Daegu 2011 · Moskva 2013 · Beijing 2015 · London 2017 · Doha 2019 · Eugene 2022 · Budapest 2023 · Tokyo 2025 · Beijing 2027