Flyktninghjelpen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Stiftelsen Flyktninghjelpen
Stiftelsen Flyktninghjelpen
TypeStiftelse[1]
Org.nummer977 538 319
Stiftet1946
HovedkontorPrinsens gate 2, Oslo
OpprinnelseEuropahjelpen
GeneralsekretærJan Egeland[2]
Ansatte5 000[3]
MottoRights respected and people protected
Nettstedflyktninghjelpen.no

Stiftelsen Flyktninghjelpen er Norges største humanitære organisasjon. Majoriteten av de om lag 5000 medarbeiderne er lokalt ansatte i Flyktninghjelpens programmer i om lag 25 land i Afrika, Asia og Sør-Amerika. Hovedkontoret er lokalisert i Oslo med rundt 200 ansatte. I tillegg er organisasjonen representert i Brussel, Genève, Addis Abeba og Dubai.

Flyktninghjelpen er religiøst og partipolitisk uavhengig og tilbyr hjelp, beskyttelse og varige løsninger til mennesker drevet på flukt: flyktninger og internt fordrevne, i tillegg til bistand til vertssamfunn som tar i mot mennesker i disse gruppene. Flyktninghjelpen hjelper mennesker som flykter grunnet konflikt, brudd på menneskerettigheter, klimaendringer og naturkatastrofer.

Organisasjonen ble stiftet i 1946 for å bistå flyktninger i Europa etter den andre verdenskrig, under navnet Europahjelpen. Den allerede eksisterende organisasjonen Nansenhjelp ble den gang integrert i Europahjelpen. Organisasjonen har senere hatt navnene ‘Det Norske Flyktningeråd’ og ‘Flyktningerådet’, før den i 2005 skiftet navn til Flyktninghjelpen.

Flyktninghjelpen er den eneste norske humanitære organisasjonen som har spesialisert seg på beskyttelse og hjelp til mennesker på flukt. Flyktninghjelpen bistår i den akutte nødhjelpsfasen, hvor behovene er prekære. Det legges også vekt på å fremme bærekraft og gjenopprettelse. Flyktninghjelpen jobber derfor etter en helhetlig metode som både omfatter nødhjelp og tidlig gjenoppbygging etter en krise, hvor man bygger på de fordrevnes egne ressurser. Flyktninghjelpen jobber etter de humanitære prinsippene humanitet, nøytralitet, uavhengighet og upartiskhet.

Programarbeid[rediger | rediger kilde]

Organisasjonen konsentrerer sin virksomhet rundt seks kjerneaktiviteter:

Utdanning: Utdanningsprogrammer for barn og unge.

Husly: Drift av midlertidige flyktningleirer, bygging av midlertidig og permanent husly samt bygging og rehabilitering av skoler.

Matsikkerhet: Distribusjon av mat og nødhjelpsartikler samt gjenoppretting av matsikkerhet.

Informasjon, rådgivning og juridisk assistanse: Fokus på eiendomsrett, identitetspapirer, sysselsetting, familiesaker og beskyttelse for ofre av seksuell og kjønnsbasert vold.

Vann- og sanitærforhold: Sikre retten til rent vann og sanitæranlegg, avfallshåndtering og hygieneopplæring.

Drift av flyktningleirer

Talsmannsarbeid[rediger | rediger kilde]

Flyktninghjelpen driver aktivt talsmannsarbeid og informasjonsvirksomhet for å oppnå politisk påvirkning samt sikre rettighetene til flyktninger og internt fordrevne. Mesteparten av talsmannsarbeidet foregår i felt med lokale, regionale og nasjonale myndigheter, men også i internasjonale organisasjoner med hovedfokus på humanitær hjelp og beskyttelse, som FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og FNs nødhjelpsorgan (OCHA).

Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC)[rediger | rediger kilde]

I 1998 etablerte Flyktninghjelpen dokumentasjonssenteret IDMC i Genève, som kartlegger og rapporterer om situasjonen til mennesker på flukt i eget land. Institusjonen er en av verdens ledende i sitt felt og utarbeider blant annet statistikk på oppdrag fra FN. I tillegg til oppdatert informasjon fra over 50 land, arbeider IDMC proaktivt for å øke beskyttelse av internt fordrevne.

Beredskapsstyrke – NORCAP[rediger | rediger kilde]

Flyktninghjelpen driver en av verdens mest brukte beredskapsstyrker, NORCAP, som bistår FN, andre internasjonale organisasjoner, regionale institusjoner og nasjonale myndigheter i humanitære krisesituasjoner. Styrken består av rundt 1000 kvinner og menn som i løpet av kort tid kan reise hvor som helst i verden. Det er til en hver tid rundt 200 personer på oppdrag for beredskapsstyrken. NORCAP er finansiert av det norske Utenriksdepartementet (UD).

Misbruk av bistandsmidler[rediger | rediger kilde]

Utenriksdepartementet fant i 2013 misbruk av norske bistandsmidler i Flyktninghjelpens prosjekter i Afghanistan, Aserbajdsjan, DR Kongo, Liberia og Sri Lanka. Flyktninghjelpen måtte tilbakebetale midler til Staten. [4]

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Utenriksmagasinet Perspektiv utgis av Flyktninghjelpen fire ganger per år, og er det første i sitt slag til å bli utgitt av en norsk NGO. Gjennom Perspektiv belyses den politiske og menneskelige sammenhengen Flyktninghjelpens arbeid er en del av. Magasinet er i løssalg i Narvesen over hele landet. En engelske utgaven av magasinet er til salgs i mer enn 15 land.

Hvert år på verdens flyktningdag 20. juni utgir Flyktninghjelpen gratispublikasjonen Flyktningregnskapet. Regnskapet gir en oversikt over situasjonen til verdens flyktninger og internt fordrevne.

Perspektivprisen[rediger | rediger kilde]

Årlig deler Flyktninghjelpen ut Perspektivprisen til personer eller medier som har utmerket seg ved å formidle internasjonale nyheter og belyse internasjonale spørsmål. I 2011 vant Sidsel Wold, Midtøsten-korrespondent i NRK, i 2012 VG-fotograf Espen Rasmussen og i 2013 Aftenposten Junior.[5][6][7]

Nansenprisen[rediger | rediger kilde]

Nansenprisen (engelsk: The Nansen Refugee Award) er en årlig internasjonal hedersbevisning som deles ut av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) for framragende innsats for flyktninger. Siden 2009 har Flyktninghjelpen bistått i arbeidet rundt seremonien, hvor hensikten er å hedre vinnerens arbeid samt sette fokus på flyktningsaken. Seremonien finner sted i Genève, og selve prisen består av en medalje samt en pengesum på USD 100.000 som doneres fra norske og sveitsiske myndigheter.

Generalsekretærer i Flyktninghjelpen[rediger | rediger kilde]

Jan Egeland 2013 -

Elisabeth Rasmusson 2008 - 2013

Thomas Colin Archer 2006 - 2008

Raymond Johansen 2002 - 2005

Steinar Sørlie 2000 - 2002

Ola Metliaas 1997 - 1999

Gunnar F. Andersen 1994 - 1995

Trygve G. Nordby 1990 - 1994, 1995 - 1997

Eva Dunlop 1981 - 1990

Ruth Ryste 1980

Wilhelm S. Bøe 1960 - 1980

Arne Fjellbu 1956 - 1960

Knut Okkehaug 1953 - 1956


Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]