The Yes Album

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
The Yes Album
Format Studioalbum
Artist, band Yes
Utgitt 19. februar 1971
Innspilt oktober–november 1970
Sjanger progressiv rock
Lengde 41.44
Plateselskap Atlantic Records
Produsent(er) Eddie Offord
Anmeldelse(r)
Kronologi
Time and a Word
(1970)
The Yes Album Fragile
(1971)

The Yes Album er det tredje albumet til det engelske progressiv rock-bandet Yes. Dette er det første albumet der gitaristen Steve Howe medvirker. Albumet ble utgitt i februar 1971 i Europa og i mars samme år i USA. Dette albumet ble bandets store gjennombrudd, og ble hyllet av platekjøpere så vel som kritikere. Dette er også det siste albumet Tony Kaye medvirker på, før hans gjenintreden i bandet 12 år senere på albumet 90125.

Albumet kom på 40. plass på Billboard 200 i USA, og på 4. plass på UK Albums Chart i Storbritannia.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

The Yes Album ble nettopp det albumet plateselskapet ønsket seg etter den labre interessen for bandets to første album. Innspillingene ble gjort i studioet Langley Studios i Devon i England, og Steve Howe likte seg så godt der at han senere kjøpte huset med tilliggende landområder, og han bor fremdeles der.

Også på dette albumet er Jon Andersons fornavn stavet «John» men for siste gang ettersom alle de påfølgende albumene bruker staveformen «Jon». På coveret er det et bilde av bandet, og man kan se Tony Kaye med gips på det ene benet. Dette på grunn av at han kort tid før fotografiet ble tatt var innblandet i en mindre bilulykke.

Under den påfølgende turneen var bandet Strawbs med som oppvarmingsband. Keyboardisten i Strawbs var den unge og meget lovende Rick Wakeman, som med sitt virtuose spill på alle sine forskjellige tangentinstrumenter tiltrakk seg oppmerksomhet fra alle, Yes-medlemmene inkludert.

Etter turneen fikk keyboardist Kaye sparken fordi han kun motvillig gikk med på å spille på Moog-synthesizer og generelt nektet å ta i bruk moderne synthesizer og Mellotron, og ønsket kun å spille piano og Hammondorgel. Dermed tok Yes kontakt med Wakeman, som under tvil godtok å møte på en øvelse. Få dager senere ble han presentert som Yes' nye keyboardist.

Sporliste[rediger | rediger kilde]

  1. «Yours Is No Disgrace» (Jon Anderson/Chris Squire/Steve Howe/Tony Kaye/Bill Bruford) – 9:41
  2. «Clap» (Steve Howe) – 3:17
    • Innspilt live på The Lyceum Theatre i London, 17. juli 1970
  3. «Starship Trooper» – 9:25
    1. «Life Seeker» (Jon Anderson)
    2. «Disillusion» (Chris Squire)
    3. «Würm» (Steve Howe)
  4. «I've Seen All Good People» – 6:56
    1. «Your Move» (Jon Anderson)
    2. «All Good People» (Chris Squire)
  5. «A Venture» (Jon Anderson) – 3:18
  6. «Perpetual Change» (Jon Anderson/Chris Squire) – 8:54

Bonusspor på ny-utgivelse fra 2003[rediger | rediger kilde]

     7. «Your Move» (singelversjon, redigert fra «I've Seen All Good People») – 3:00
8. «Life Seeker» (singelversjon, redigert fra «Starship Trooper») – 3:28
9. «Clap» (alternativ studioversjon) – 4:02

Personell[rediger | rediger kilde]

Ny-utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • 1988 – Atlantic – CD
  • 1994 – Atlantic – CD (Remaster)
  • 2001 – Japansk Limited Edition
  • 2003 – Rhino – LP & CD (Remaster med bonusspor)

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]