Tony Kaye (musiker)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tony Kaye
Tony Kaye Yes.jpg
Født11. januar 1946[1][2]Rediger på Wikidata (74 år)
LeicesterRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Musiker, pianistRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerProgressiv rock
InstrumentKeyboard
Aktive år1963
IMDbIMDb

Tony Kaye (egentlig Anthony John Selvidge, født 11. januar 1946 i Leicester i England) er en britisk keyboardist, mest kjent for sin tid som pianist og organist i progressiv rock-bandet Yes i periodene 1968 til 1971 og 1983 til 1995. Kaye var den originale pianisten og organisten i Yes, og ble i 1971 erstattet med Rick Wakeman. Etter den første tiden med Yes startet han prog-rockgruppen Badger. Senere var han med på å starte bandene Flash og Detective før han i 1981 spilte på Badfingers siste album. For tiden spiller han i bandet Circa: som blant annet har med det tidligere Yes-medlemmet Billy Sherwood. Både Kaye og Sherwood er også med i bandet Yoso, sammen med blant andre den tidligere Toto-vokalisten Bobby Kimball.

Tidlige år, Yes og Badger[rediger | rediger kilde]

Han var med i en rekke jazzband1960-tallet før han i 1968 ble invitert av Chris Squire til å bli med i et nytt band han hadde startet, nemlig Yes. Kaye spilte på de tre første albumene til Yes, Yes, Time and a Word og The Yes Album før han ble sparket på grunn av sin uvillighet til å spille moderne synthesizere og Mellotron, noe Wakeman var kjent for å gjøre.

Sammen med David Foster, som hadde skrevet en del sanger sammen med Yes, startet han i 1972 bandet Badger, som ga ut to album. Konsertalbumet One Live Badger i 1973 og White Lady i 1974. Han turnerte med David Bowie i 1975 og 1976, og ble så med i bandet Detective. De ga ut albumene Detective og It Takes One To Know One i 1977 samt en promo-plate kalt Live From The Atlantic Studios i 1978.

Badfinger, Detective og Cinema/Yes[rediger | rediger kilde]

Kaye hadde nå flyttet til Los Angeles, og ble med Badfinger på turné i 1979. Han var også med å spille inn albumet Say No More med bandet i 1981. Da Badfinger la bandet på is i 1982 var Kaye usikker på om han skulle fortsette videre som soloartist, eller takke ja til invitasjonen fra Chris Squire om å bli med i et nytt band han kalte Cinema. Dette bandet hadde også Alan White på trommer og Trevor Rabin på gitar. Han valgte å bli med i Cinema, og ble dermed i 1983 med på å gjenopplive Yes da Jon Anderson kom med i bandet.

Etter fire album og tolv år til med Yes, sluttet han. Han tilbød seg å hjelpe til i kulissene dersom de trengte ham, men det ble ikke noe av. Han jobbet ikke noe særlig i musikkbransjen på slutten av 1990-tallet, men de siste årene har han vært med på prosjekter som The Neil Deal, et hyllest-band til ære for Neil Young, og han er for tiden med i bandet Circa: som han har gitt ut to album sammen med. I 2008 var han igjen på turné med Badfinger.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

med The Federals

  • «Boot Hill»/«Keep on Dancing with Me» (1963)
  • «Brazil»/«In a Persian Market» (1963)
  • «Marlena»/«Please Believe Me» (1964)
  • «Twilight Time»/«Lost and Alone» (1964)
  • «A Bucketful of Love»/«Leah» (1965)
  • «What I'd Say» (1966)
  • «Dance with a Dolly»/«The Climb» (1967)

med Winston's Fumbs

  • «Real Crazy Apartment»/«Snow White» – (innspilt i 1967, utgitt på samlealbumet Nuggets II – Original Artyfacts from the British Empire and Beyond 1964–1969 (2001))

med Yes

med Flash

  • Flash (1972)

med Badger

  • One Live Badger (1973)
  • White Lady (1974)
  • Dean's List (1998, samlealbum)

med Detective

  • Detective (1977)
  • It Takes One To Know One (1978)

med Badfinger

  • Say No More (1981)

med CIRCA:

  • CIRCA: 2007 (2007)
  • CIRCA: Live (2008)
  • CIRCA: HQ (2009)
  • CIRCA: Overflow (2009)
  • And So On (2011)
  • Live From Here There & Everywhere (2013)
  • Valley of the Windmill (2016)

med Yoso

  • Yoso (2009)

Billy Sherwood & Tony Kaye

  • Live in Japan (2016)

Gjesteartist (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Topo D. Bil – «Witchi Tai To» (1969)
  • Bonzo Dog BandLet's Make Up and Be Friendly (1972)
  • Eddie HarrisE.H. in the U.K. (1974), Moog på «I Waited For You» og «Conversations Of Everything And Nothing» med Chris Squire, Alan White, Steve Winwood og Albert Lee.
  • Murray HeadSay It Ain't So (1975) - Piano på «Someone's Rockin' my Dreamboat».
  • David BowieStation to Station (1976): Kaye spiller på konsertopptak som er bonusspor på nyutgivelsene fra 1991 og 2010.
  • Diverse artister – Pigs & Pyramids—An All Star Lineup Performing the Songs of Pink Floyd (2002)
  • Diverse artister – Back Against the Wall (2005)
  • Daniela TorchiaHave No Fear (2005), også på den spanske versjonen av albumet - Sin Miedo
  • Diverse artister – Return to the Dark Side of the Moon (2006)
  • Diverse artister – From Here to Infinity (2007); re-released as Rock Infinity (2007)
  • Diverse artister – Led Box: The Ultimate Tribute to Led Zeppelin (2008)
  • Diverse artister – Abbey Road: A Tribute to The Beatles (2009)
  • John WettonRaised in Captivity (2011), på sporene «The Human Condition» og «Don't Misunderstand Me»
  • The Prog Collective (2012)
  • Diverse artister – Songs of the Century: An All-Star Tribute to Supertramp (2012)
  • The Prog Collective (2012)
  • Edison's Lab – Edison's Lab EP (2012)
  • Diverse artister – The Fusion Syndicate (på sporet «Atom Smashing») (2012)
  • Diverse artister – Fly Like an Eagle: An All-Star Tribute to Steve Miller Band (2013), på Take the Money and Run
  • David BowieLive Nassau Coliseum '76 (2017)
  • Peter Banks - Be Well, Be Safe, Be Lucky... The Anthology (2018)
  • David Cross og Peter Banks - Crossover (2020)

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, 23. nov. 2019, ola2002151557
  2. ^ Discogs, 9. okt. 2017, Tony Kaye, 464405

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]