Tony Levin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tony Levin
Tony levin.jpg
FødtAnthony Frederick Levin
6. juni 1946Rediger på Wikidata (76 år)
BostonRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Bassist, blogger, jazzmusiker, plateprodusent, cellist, musikerRediger på Wikidata
Utdannet ved Eastman School of MusicRediger på Wikidata
Søsken Pete Levin[1]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av King Crimson, Liquid Tension Experiment, Chuck Mangione QuartetRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
Sjanger Progressiv rock, jazzRediger på Wikidata
InstrumentBassgitar, kontrabass, gitar, bass,[2][3] Chapman stick
Aktive år1970
PlateselskapNarada Productions
Nettstedhttp://www.tonylevin.com/
IMDbIMDb

Tony Levin i 2008

Anthony Frederick «Tony» Levin (født 6. juni 1946 i Boston, Massachusetts) er en innflytelsesrik amerikansk bassist og komponist, som i tillegg synger og spiller synthesizer. Han er også kjent for å spille instrumentet Chapman Stick og for sitt engasjement for å gjøre dette instrumentet kjent. Tony Levin er kjent for sin oppfinnsomhet og ukonvensjonelle spillestil.

Han har også skapt såkalte Funk Fingers, et hjelpemiddel for å etterligne lyden som kommer når en slår trommestikker mot basstrenger. Ideen til dette fikk han da trommeslageren Jerry Marotta spilte med sine trommestikker på hans basstrenger under en studioinnspilling.

Levin er mest kjent for sitt arbeid med King Crimson (1981–1984, 1994–1998, 2003, 2008–2009, 2013–), Peter Gabriel (siden 1977), Herbie Mann (1974–1977), Liquid Tension Experiment med Mike Portnoy, Jordan Rudess, John Petrucci (1997–1999, 2008–2009, 2020–), Bruford Levin Upper Extremities (1998–2000) med Bill Bruford og HoBoLeMa med Allan Holdsworth, Terry Bozzio og Pat Mastelotto (2008–2010), han var medlem av Bozzio Levin Stevens med Terry Bozzio og Steve Stevens (1997–2000). Han har siden 2010 også hatt sitt eget band, Stick Men, med Pat Mastelotto og Michael Bernier.

Levin har siden 1970-tallet spilt på over 500 album med artister som Pink Floyd, Yes, ABWH, John Lennon, Dire Straits, Joan Armatrading, Alice Cooper, Seal, David Bowie, Carly Simon, Sarah McLachlan, Paul Simon, Lou Reed, Stevie Nicks, Bryan Ferry, Tom Waits, Todd Rundgren, Warren Zevon, Laurie Anderson og Buddy Rich. I tillegg har han turnert med mange kjente artister.

I 2011 ble Levin rangert som nummer 2 bak John Paul Jones fra Led Zeppelin i 20 Most Underrated Bass Guitarists i Paste magazine.[4] I 2020 ble Levin rangert som nummer 42 på listen 50 Greatest Bassists of All Time av magasinet Rolling Stone.[5]

Tony Levin har skrevet boken Beyond the Bass Clef, som er både en samling av anekdoter fra karrieren, artikler om musikkteknikk og spilletips. Levin er en dyktig fotograf og ga i 2004 ut fotoboken Crimson Chronicles vol 1, som inneholder svart/hvite bilder fra King Crimsons aktive periode på 1980-tallet.

Diskografi som soloartist[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Tony Levins diskografi

Levin har spilt på hundrevis av innspillinger. Disse er de han har gitt ut som soloartist.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.chicagoreader.com, besøkt 1. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 245, fra Wikidata 
  3. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 4038, fra Wikidata 
  4. ^ «The 20 Most Underrated Bass Guitarists :: Blogs :: List of the Day :: Paste». web.archive.org. 14. oktober 2011. Besøkt 12. august 2022. 
  5. ^ Vozick-Levinson, Jonathan Bernstein,David Browne,Jon Dolan,Brenna Ehrlich,David Fear,Jon Freeman,Andy Greene,Kory Grow,Elias Leight,Angie Martoccio,Jason Newman,Rob Sheffield,Hank Shteamer,Simon; Bernstein, Jonathan; Browne, David; Dolan, Jon; Ehrlich, Brenna; Fear, David; Freeman, Jon; Greene, Andy; Grow, Kory (1. juli 2020). «The 50 Greatest Bassists of All Time». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 12. august 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]