Big Generator
| Big Generator | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Format | Studioalbum | |||||
| Artist, band | Yes | |||||
| Utgitt | 28. september 1987 | |||||
| Innspilt | 1985–1987 | |||||
| Sjanger | progressiv rock, pop, rock | |||||
| Lengde | 00:43:38 | |||||
| Lengde | 43:38 | |||||
| Språk | Engelsk | |||||
| Plateselskap | Atco Records | |||||
| Produsent(er) | Yes, Trevor Horn, Trevor Rabin og Paul DeVilliers | |||||
| Anmeldelse(r) | ||||||
| Plass i kronologi | ||||||
| ||||||
Big Generator er det tolvte studioalbumet fra progressiv rock-bandet Yes, utgitt i september 1987. Bandet fortsatte med dette albumet sin dreining mot mer konvensjonell rock og pop, noe som etterhvert skapte splid innad i bandet. Vokalisten Jon Anderson ønsket et sterkere fokus på progressiv rock, og valgte å forlate Yes etter Big Generator-turneen.
Albumet kom på 15.-plass på Billboard 200 i USA,[1] og på 17.-plass på UK Albums Chart i Storbritannia.[2]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Bandet brukte over to år på å ferdigstille albumet, noe som skyldtes musikalske uenigheter mellom Trevor Rabin og Jon Anderson. Rabin ønsket mere kommersiell pop lik den på albumet 90125, mens Anderson ville at bandet skulle vende tilbake til den progressive musikken de ble kjent for på 1970-tallet. Resultatet ble et både kritikermessig og salgsmessig suksessfullt album, men uten verken noe episk verk av det gamle slaget, eller noen kjempehit som «Owner of a Lonely Heart».
I sin søken etter det gamle Yes-soundet, sluttet Anderson i bandet etter den påfølgende turneen. Litt senere fikk han med seg de tidligere Yes-kollegaene Steve Howe, Bill Bruford og Rick Wakeman og startet et nytt band. De fikk ikke lov å kalle seg Yes, selv om det strengt tatt ikke fantes noe Yes i 1988, så de kalte seg ganske enkelt for Anderson Bruford Wakeman Howe.
Senere slo de to grenene av Yes seg sammen med albumet Union.
Sporliste[rediger | rediger kilde]
- «Rhythm of Love» (Jon Anderson/Tony Kaye/Trevor Rabin/Chris Squire) – 4:47
- «Big Generator» (Anderson/Kaye/Rabin/Squire/Alan White) – 4:33
- «Shoot High, Aim Low» (Anderson/Kaye/Rabin/Squire/White) – 7:01
- «Almost Like Love» (Anderson/Kaye/Rabin/Squire) – 4:58
- «Love Will Find a Way» (Rabin) – 4:50
- «Final Eyes» (Anderson/Kaye/Rabin/Squire) – 6:25
- «I'm Running» (Anderson/Kaye/Rabin/Squire) – 7:37
- «Holy Lamb (Song for Harmonic Convergence)» (Anderson) – 3:19
Personell[rediger | rediger kilde]
- Jon Anderson – vokal
- Chris Squire – bass, vokal
- Trevor Rabin – gitarer, vokal, keyboard, strykerarrangementer
- Tony Kaye – Hammondorgel, Fairlight, Emulator, Synclavier og synthesizer
- Alan White – trommer, perkusjon, vokal
Andre medvirkende[rediger | rediger kilde]
- Trevor Horn – produksjon
- Jimmy «Z» Zavala – munnspill på «Love Will Find a Way», messingblåseinstrumenter på «Almost Like Love»
- Greg Smith – messingblåseinstrumenter på «Almost Like Love»
- Nick Lane – messingblåseinstrumenter på «Almost Like Love»
- Lee Thornburg – messingblåseinstrumenter på «Almost Like Love»
- Greg «Frosty» Smith – messingblåseinstrumenter på «Almost Like Love»
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Billboard 200: 1987-11-07». billboard.com. Besøkt 14. juli 2023.
- ^ «Yes – Big Generator». offifcialcharts.com. Besøkt 14. juli 2023.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Allmusic.com
- Top Pop Albums 1955-2001, Joel Whitburn, 2002
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Big Generator på Discogs
- (en) Big Generator på MusicBrainz
- (en) Big Generator på Spotify
- (en) Big Generator på AllMusic
