Frederick Soddy
| Frederick Soddy | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. september 1877 Eastbourne, England | ||
| Død | 22. september 1956 (79 år) Brighton, England | ||
| Beskjeftigelse | Farmasøyt, fysiker, professor, kjemiker, forsker  | ||
| Utdannet ved | Aberystwyth University Merton College Eastbourne College | ||
| Doktorgrads- veileder | Ernest Rutherford | ||
| Ektefelle | Winifred Beilby | ||
| Nasjonalitet | Britisk | ||
| Medlem av | Royal Society Sovjetunionens vitenskapsakademi Kungliga Vetenskapsakademien Det russiske vitenskapsakademi | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i kjemi (1921) | ||
| Arbeidssted | McGill University (1900-1903) University of Glasgow (1904-1914) University of Aberdeen (1914-1919) University of Oxford (1919-1936) | ||
| Fagfelt | Radiokjemi | ||
| Kjent for | Transmutasjon av radioelementer Radioisotoper | ||
|
| Nobelprisen i kjemi 1921 |
Frederick Soddy (født 2. september 1877 i Eastbourne, East Sussex, død 22. september 1956 i Brighton, East Sussex) var en britisk radiokjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1921 for sin forskning på radioaktivt henfall, spesielt teorien om isotoper.
Etter studier ved University College of Wales at Aberystwyth og Merton College i Oxford forsket Soddy i Oxford fra 1898 til 1900. Han flyttet deretter til Montréal hvor han ble demonstratør på McGill University. Ved McGill studerte han radioaktivitet sammen med Ernest Rutherford. De lykkes med å påvise at radioaktivt henfall medfører at ett grunnstoff går over til et annet.
Soddy og William Ramsay påviste i 1903 at alfapartikler fra radiums henfall var heliumkjerner. Dette gjorde de ved å plassere radium i en lufttom glasskolbe og måle sammensetningen av glasskolbens innhold spektroskopisk etter en tid. Målingene viste at glasskolben inneholdt helium.
Fra 1904 til 1914 var Soddy lektor ved University of Glasgow, hvor han påviste at uran henfaller til radium og at radioaktive stoff kunne ha flere isotoper med ulik atommasse. Margaret Todd foreslo navnet isotoper på dette fenomenet. Senere påviste Soddy at også ikke-radioaktive grunnstoff kunne ha flere isotoper. Han påviste også at et atoms atomnummer minsker med to ved alfahenfall og øker med én ved betahenfall.
Mellom 1914 og 1919 virket han ved University of Aberdeen, deretter ved University of Oxford til 1936. Han gjenoppdaget Descartes' teorem 1936 og publiserte beviset som et dikt.
Soddy ble valgt inn som medlem av Kungliga Vetenskapsakademien i 1919.
Referanser
[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Nobelprisen i kjemi 1921 hos Nobelprize.org
- (en) Frederick Soddy hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1921