William Ramsay

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
William Ramsay
William Ramsay working.jpg
Født2. oktober 1852
Glasgow, Skottland
Død23. juli 1916 (63 år)
High Wycombe, Bucks., England
Utdannet ved Eberhard-Karls-Universität Tübingen, University of Glasgow
Doktorgradsveileder Rudolph Fittig
Beskjeftigelse kjemiker, akademiker, professor
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Medlem av Royal Society
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
Kungliga Vetenskapsakademien
Det ungarske vitenskapsakademiet
Royal Society of Edinburgh
Det russiske vitenskapsakademi
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL
Accademia delle Scienze di Torino
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Utmerkelser
11 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Fellow of the Royal Society, kommandørridder av Order of the Bath, Leconte-prisen (1895), Nobelprisen i kjemi (1904), Elliott Cresson-medaljen (1913), Matteucci-medaljen, honorary doctor of the Jagiellonian University of Krakow (1900), August Wilhelm von Hofmann-medaljen (1903), Order of the Bath, Davymedaljen (1895)
InstitusjonerUniversity College, Bristol (1880–87)
University College London (1887–1913)
FagfeltKjemi
Doktorgrads-
studenter
Jaroslav Heyrovský
Kjent forEdelgasser

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
1904

William Ramsay (født 2. oktober 1852 i Glasgow, død 23. juli 1916 i High Wycombe, Buckinghamshire) var en britisk kjemiker. Han oppdaget edelgassene og mottok Nobelprisen i kjemi i 1904 «for sin oppdagelse av ureaktive gassformede grunnstoff i luft, og bestemmelsen av deres plass i det periodiske system» (sammen med John William Strutt som mottok Nobelprisen i fysikk samme året for sin oppdagelse av argon).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

William Ramsay var sønn av William Ramsay og hans hustru Catherine, født Robertson. Han var brorsønn av Andrew Crombie Ramsay. Fram til 1870 studerte han i sin hjemby Glasgow og deretter ved Rudolph Fittigs laboratorium i Tübingen.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Ramsey ble i 1872 doktor ved universitet i Tübingen på en doktoravhandling om ortotoluensyre og dens derivater.[1] Han virket deretter som assistent for sin tidligere lærer ved Anderson College. Han ble utnevnt til professor innen kjemi ved universitetet i Bristol i 1879.

Han oppdaget argon i 1892 sammen med John William Strutt, noe de tilkjennegav ved et møte med British Science Association i august 1894. De framstilte året etter helium fra mineralet cleveitt. Helium var tidligere blitt oppdaget på solen ved hjelp av spektralanalyse av sollys. Sammen med Morris William Travers oppdaget han mellom 1898 og 1900 grunnstoffene neon, krypton og xenon, som alle finnes i luft. Han gjorde disse oppdagelsene ved metodisk å lete etter de uoppdagede edelgasser som burde finnes i følge det periodiske system slik som det var blitt utformet av Dmitrij Mendelejev.[1]

Ved spektralanalyse oppdaget Ramsay sammen med Frederick Soddy i 1903 at helium ble dannet ved stråling fra radium. Det var første gangen et eksperimentelt bevis ble funnet for muligheten av et grunnstoffs tilkomst fra et annet.[trenger referanse] Ramsay bestemte også radiums atomvekt og oppdaget radiumstrålingens spektrum.

I 1910 greide han å isolere og beskrive radon, som tidligere bare var observert som restprodukt av radioaktiv nedbrytning.

Ramsey ble i 1902 utnevnt til kommandørridder av Order of the Bath. Han fikk da rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Han var medlem av den prøyssiske Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.

Mauritz Kartevold fra Sandnes samarbeidet med Ramsey i forbindelse med utvikling av uranforekomstene i Vats.

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]