Eduard Buchner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eduard Buchner
Eduardbuchner.jpg
Født20. mai 1860
München, Tyskland
Død13. august 1917 (57 år)
Focșani i Romania
Søsken Hans Buchner
Utdannet ved Ludwig-Maximilians-Universität München
Doktorgradsveileder Adolf Baeyer
Yrke biokjemiker, kjemiker, universitetslærer
NasjonalitetTysk
Medlem avDeutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Utmerkelser Nobelprisen i kjemi (1907)
InstitusjonerUniversitetet i Berlin
Universitetet i München
FagfeltBiokjemi
Kjent forMannichreaksjon

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
1907

Eduard Buchner (født 20. mai 1860 i München, død 13. august 1917 ved Focșani i Romania) var en tysk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1907 for sitt arbeid med fermentering.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Eduard Buchner ble født i München som sønn av en lege og professor i rettsmedisin. Også hans bror Hans Buchner ble lege.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Buchner ble professor i kjemi ved landbrukshøgskolen i Berlin i 1898. Han publiserte en rekke arbeider innen ren organisk kjemi og gjæringskjemi, men ble mest kjent for sine publiserte studier av alkoholholdige gjæringer i 1897. Han klarte der å bevise at det ikke er avhengig av gjærsoppens livsprosesser, som tidligere antatt, men er forårsaket av et enzym produsert av denne soppen som Buchner benevnte zymas. Det er mulig å fremstille en fullstendig cellefri saft fra gjær, med det formål å fremkalle kraftig alkoholgjæring, gjennom knusing og pressing under høyt trykk.

Buchner utførte flere viktige gjæringskjemiske arbeider sammen med sin fremstående medarbeider Jakob Meisenheimer, som senere ble professor i Greifswald. For disse arbeider og hovedsakelig for oppdagelsen av den cellefrie gjæringen ble Buchner i 1907 belønnet med Nobelprisen i kjemi. Etter denne utmerkelwsen ble han kalt til ordinarie professor 1909 i Breslau og i 1911 til Würzburg.

Ved utbruddet av første verdenskrig ble han innkalt som kaptein, og i september 1915 forfemmet til major ved en transportenhet. Idet universitetsmiljøet i Würzburg i tiltagende grad miostet sinwe folk, klaget fakuletet i Würzburg til julen 1915 til Krigsministeriet og bad om at Buchner ble dimittert, «slik at ordnede forhold igjen kan inntre ved det kjemiske institutt». Slik ble han dimmitert fra krigstjeneste i mars 1916.

Etter at USA gikk inn i krigen meldte Buchner seg i april 1917 til tjeneste igjen som nasjonalbevisst frivillig, og fikk kommando over en bayersk ammunionskolonne. Han ble alvorlig såret den 11. august 1917 ved Focșani i Romania, og døde to dager etter i feltlasarettet. Han ble begravet på soldatgravlunden ved Focșani.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Eduard Buchner (1897). Alkoholische Gärung ohne Hefezellen (Vorläufige Mitteilung). s. 117–124. 
  • Eduard Buchner, Rudolf Rapp (1899). Alkoholische Gärung ohne Hefezellen. s. 2086. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Friedrich Klemm: «Buchner, Eduard.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 2, Duncker & Humblot, Berlin 1955, s. 705 (digitalisering).
  • Robert Kohler (1971). The background to Eduard Buchner's discovery of cell-free fermentation. s. 35–61. 
  • Robert Kohler (1972). The reception of Eduard Buchner's discovery of cell-free fermentation. s. 327–353. 
  • Lothar Jaenicke: Hundert Jahre Nobelpreis an Eduard Buchner, den Begründer der Biochemie im Reagenzglas, damit der experimentell-molekularen Biowissenschaften. In: Angewandte Chemie. 2007, 119, S. 6900–6905. (Reihe: Essay)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]