Fritz Haber
| Fritz Haber | |||
|---|---|---|---|
,_SFA002023057.jpg) | |||
| Født | 9. des. 1868[1][2][3][4] Breslau, Tyskland | ||
| Død | 29. jan. 1934[1][2][3][4] (65 år) Basel, Sveits | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, fysiker, ingeniør, akademiker, universitetslærer | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Ph.d. (1896) | ||
| Utdannet ved | 6 oppføringer
Eidgenössische Technische Hochschule Zürich
Technische Universität Berlin (1886–1891) Universitetet i Heidelberg (1886–1891) Humboldt-Universität zu Berlin (1886–1891) Johanneum Breslau Elisabet-Gymnasium | ||
| Doktorgrads- veileder | Robert Wilhelm Bunsen | ||
| Ektefelle | Clara Immerwahr (1901–1915) Charlotte Haber (1917–1927) | ||
| Barn | Hermann Haber Ludwig F. Haber | ||
| Nasjonalitet | Tysk | ||
| Gravlagt | Friedhof am Hörnli | ||
| Medlem av | Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina National Academy of Sciences (1932–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)[5] Sovjetunionens vitenskapsakademi (1932–) (foreign member of the Russian Academy of Sciences) Bayerische Akademie der Wissenschaften American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i kjemi (1918) | ||
| Arbeidssted | Eidgenössische Technische Hochschule Zürich Universität Karlsruhe (TH) | ||
| Fagfelt | Fysikalsk kjemi | ||
| Doktorgrads- veileder | Robert Bunsen | ||
| Doktorgrads- studenter | Hilde Levi | ||
| Kjent for | Gjødsel, sprengstoff, Haber-Bosch-prosessen, Haber-Weiss-reaksjonen, Kjemisk krigføring | ||
|
| Nobelprisen i kjemi 1918 |
Fritz Haber (født 9. desember 1868, død 29. januar 1934) var en tysk kjemiker og nasjonalist med jødisk bakgrunn. Han fikk Nobelprisen i kjemi i 1918 «for [sin] syntetiske fremstilling av ammoniakk» (Haber–Bosch-prosessen). På grunn av oppfinnelsens virkningshistorie (dens bidrag til økt matproduksjon ved fremstilling av kunstgjødsel) blir den regnet blant de viktigste i det 20. århundre. I mellomkrigstiden var Haber en av Tysklands ledende vitenskapsfolk. På hans institutt i Berlin arbeidet blant annet Lise Meitner, Albert Einstein og Otto Hahn. Etter sin død var han lenge glemt av nazistene på grunn av jødisk bakgrunn og av de allierte på grunn av utviklingen av stridsgass.[6] Han oppfant også blant annet klorgassen som ble brukt under første verdenskrig. Albert Einstein var hans venn og kollega.[7] Habers laboratorium utviklet insektmiddelet Zyklon B som i Auschwitz ble brukt til å myrde noen av hans slektninger.[8][6]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Haber ble født i en jødisk familie i Breslau i Schlesien. Han studerte ved universitetet i Heidelberg fra 1886 til 1891 under Robert Bunsen, ved Berlin-universitetet i A. W. Hoffmanns gruppe, og ved det tekniske universitetet i Charlottenburg under Carl Liebermann. I 1891 tok han doktorgraden. Han konverterte fra jødedommen til protestantismen og lot seg døpe i 1892.[6]
Haber var en ivrig tysk nasjonalist, og gjorde en stor innsats for nasjonen under første verdenskrig med sin forskning innen industriell kjemi, som var av vital betydning for tysk krigsindustri.[trenger referanse] Blant annet oppfant han nye måter å fremstille sprengstoff på, og han oppfant også nervegassen. Han mottok tallrike utmerkelser, ble direktør for Kaiser-Wilhelm-Institut für Physikalische Chemie und Elektrochemie i Berlin i 1911 og ble tildelt den militære graden kaptein av keiseren personlig, en sjelden ære for en vitenskapsmann som var for gammel til å tjenestegjøre i hæren.
Etter første verdenskrig beskyldte ententemaktene ham for «krigsforbrytelser» på grunn av hans arbeid med stridsgass, og han flyktet for et kortere tidsrom til Sveits. I sine memoarer nevnte Otto Hahn en samtale med Haber, hvor Haber sa at det var franskmennene som hadde begynt med gasskrigføringen i første verdenskrig gjennom sin gassfylte geværammunisjon. Han mente også dette ville bidra til å forkorte krigen og dermed spare mange liv.[trenger referanse]
Han var gift med Clara Immerwahr, også hun konvertitt og en fremstående kjemiker. Immerwahr var den første kvinnen med doktorgrad i kjemi fra Breslau.[6] Immerwahr var pasifist og fortvilet over at mannen brukte vitenskapen til krigføring. Hun skjøt seg med mannens pistol i 1915, dagen etter reiste Haber til østfronten for å gjennomføre det første gassangrepet mot russerne. Deres sønn Hermann Haber tok sitt eget liv i 1946. Flere av stesøsterens familiemedlemmer ble utryddet av nazistene i Auschwitz, trolig med Zyklon B som opprinnelig ble utviklet i Habers eget laboratorium.[9]
Etter 1919 arbeidet Haber i seks år forgjeves med å utvinne gull fra havet, for å hjelpe å betale krigsskadeerstatningene seiersmaktene hadde pålagt landet.[trenger referanse]
Etter grunnleggelsen av kjemikonsernet IG Farben i 1925, satt han i konsernstyret.
For Haber, som var stolt av innsatsen han hadde gjort for landet sitt, og var både jøde og en kompromissløs tysk patriot med en sterk militaristisk orientering, var nazistenes maktovertagelse, som førte til at han ble nødt til å forlate landet, et stort sjokk. Han døde i Basel.
Instituttet han var direktør for er idag oppkalt etter ham (Fritz-Haber-Institut).
Habers store drøm var å bli anerkjent som prøyssisk aristokrat, en drøm som var i ferd med å gå i oppfyllelse da Tyskland og Preussen ble republikker og alle adelsutnevnelser opphørte.[trenger referanse]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Fritz-Haber, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000028843, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Witschi, Hanspeter (2000). «Fritz Haber: December 9, 1868–January 29, 1934». Toxicology. 149 (1): 3–15. ISSN 0300-483X. doi:10.1016/S0300-483X(00)00227-4. Besøkt 25. september 2023.
- ^ «Fritz Haber: Jewish chemist whose work led to Zyklon B». BBC News (engelsk). 8. april 2011. Besøkt 25. september 2023.
- ^ Ramaseshan, S. (1999). «The amoral scientist – Notes on the life of Fritz Haber». Current Science. 8. 77: 1110–1112. ISSN 0011-3891. Besøkt 25. september 2023.
- ^ Sharon Bertsch McGrayne (2001): Prometheans in the lab. Chemistry and the making of the modern world. New York: McGraw Hill.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Nobelprisen i kjemi 1918 hos Nobelprize.org
- (en) Fritz Haber hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1918
- (en) Most influential persons of the 20th century