Hermann Emil Fischer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hermann Emil Fischer
Hermann Emil Fischer c1895.jpg
Hermann Emil Fischer
Født9. oktober 1852
Euskirchen, Tyskland
Død15. juli 1919 (66 år)
Berlin, Tyskland
GravlagtQ1457440
Utdannet ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität, Universität Straßburg
Doktorgradsveileder Adolf Baeyer
Beskjeftigelse biokjemiker, kjemiker, universitetslærer
NasjonalitetTyskland
Medlem avRoyal Society
Göttingens vitenskapsakademi
Kungliga Vetenskapsakademien
Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund
American Academy of Arts and Sciences
Accademia Nazionale dei Lincei
Det russiske vitenskapsakademi
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL
Académie nationale de médecine
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Utmerkelser
8 oppføringer
Faraday Lectureship Prize, Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Nobelprisen i kjemi, Elliott Cresson-medaljen, Helmholtz-medaljen, Cothenius Medal, Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst, Pour le Mérite
InstitusjonerUniversitetet i München (1875-81)
Universitetet i Erlangen (1881-88)
Universitetet i Franken (1888-92)
Universitetet i Berlin (1892-1919)
FagfeltKjemi
Doktorgrads-
studenter
Otto Diels
Julius Tafel
Kjent forStudier av sukker og puriner

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
1902

Hermann Emil Fischer (født 9. oktober 1852 i Flamersheim ved Euskirchen, død 15. juli 1919 i Berlin) var en tysk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1902 for sitt arbeid om sukker- og purinsyntesene.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Emil Fischer vokste opp i Euskirchen som de yngste barn og eneste sønn ved siden av seks døtre til Laurenz Fischer (1807–1902) og hans hustru Julie Poensgen (1819–1882), tanten til Düsseldorf-forretningsmannen Carl Poensgen.

I februar 1888 giftet han seg i Erlangen med Agnes Gerlach (ca. 1861–1895), datter av anatomiprofessor Joseph von Gerlach. Paret fikk tre barn: den senere kjemiker Hermann Fischer (1888–1960), Walter (1891–1916) og Alfred (1894–1917).[1][2]

To av hans mest kjente bøker er Untersuchungen über Aminosäuren, Polypeptide und Proteine (1906) og Anleitung zur Darstellung organischer Präparate (1887). Sammen med Jacob Volhard utgav han 1902 en biografi om August Wilhelm von Hofmann.

Fischer var medlem av vitenskapsakademiene i mange land. Han mottok Davymedaljen 1890 og Nobelprisen i kjemi i 1902.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Max Bergmann (Hrsg.), Emil Fischer: Aus meinem Leben. Geschrieben in dem Unglücksjahre 1918. Berlin, Julius Springer, 1922. Onlineversjon)
  2. ^ Dörthe Kähler (Hrsg.), Andrea Tran-Betcke, Emil Fischer: Der Nobelpreisträger - Emil Fischer in Berlin. Eine Erkundungsreise. Verlag rainStein-Bibliothek, 2009, ISBN 978-3-940634-09-2

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]