Lisensiat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Lisensiat (av latin licentia docendi , lisens til å undervise) er en akademisk grad som har vært i bruk i en rekke land. Innholdet i graden og dens plassering i gradshierarkiet har variert med land, fag og tid, men den regnes som en forskningsgrad og tilsvarer omtrent doktorgraden som brukt i de fleste land i dag. Lisensiatgraden som brukt i Danmark og Norge oversettes gjerne til engelsk som PhD.

Lisensiat var i middelalderen en baccalaureus som hadde fått lisens til å undervise ved universitetet.

I Danmark og Norge var lisensiat tidligere en grad plassert noe under gammel doktorgrad. Graden eksisterte i Norge frem til 1845, og igjen i perioden 1955–2003 (ved Universitetet i Oslo og NTH). Graden var lite brukt, mest ved det juridiske fakultet (lic. jur.). Ved NTH ble graden lic.techn. tildelt i perioden 1956 til 1978 da den ble avløst av dr.ing.-graden.[1]

I Danmark har lisensiatgraden på 2000-tallet blitt erstattet av ph.d.-graden, som i forskriften hadde det offisielle navnet «ph.d.-graden (licentiatgraden)» frem til 2002. Også i Norge tilsvarte graden nivåmessig den senere ph.d.-graden som ble innført i 2003.

Referanser[rediger | rediger kilde]