Otto Wallach
- For andre med samme etternavnet, se Wallach
| Otto Wallach | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. mars 1847[1][2][3][4] Königsberg | ||
| Død | 26. februar 1931 (83 år) Göttingen[5] | ||
| Gravlagt | Stadtfriedhof Göttingen | ||
| Utdannet ved | Georg-August-Universität Göttingen (1867–1869), Humboldt-Universität zu Berlin | ||
| Doktorgradsveileder | August Wilhelm von Hofmann | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, universitetslærer | ||
| Nasjonalitet | Prøyssisk-tysk | ||
| Medlem av | Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Göttingens vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet | ||
| Utmerkelser | 3. klasse av Den røde ørns orden, Nobelprisen i kjemi (1910)[6][7], Davymedaljen (1912)[8], Cothenius-Medaille (1889) | ||
| Institusjoner | Universitetet i Göttingen Universitetet i Bonn | ||
| Fagfelt | Organisk kjemi | ||
| Doktorgrads- studenter | Walter Haworth | ||
|
| Nobelprisen i kjemi 1910 |
Otto Wallach (født 27. mars 1847 i Königsberg; død 26. februar 1931 i Göttingen) var en tysk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1910 for sine oppdagelser innen organisk kjemi og den kjemiske industrien og sitt pionerarbeid innen feltet alisykliske forbindelser
Innhold
Liv[rediger | rediger kilde]
Han studerte fra 1867 til 1869 ved universitetet i Göttingen og ble promovert der i 1869 med en avhandling „Om fra toluol utledede, nye isomeriske forbindelser“. 1870 ble han medarbeider til August Kekulé ved universitetet i Bonn og gjorde tjeneste i 1870/71 under den Den fransk-prøyssiske krig. I 1871 flyttet han til Agfa. I 1872 flyttet han tilbake til Bonn, habiliterte der i 1873, ble deretter privatdosent og i 1876 ekstraordinær professor i farmasi. I 1889 ble han kalt til universitet Göttingen som ordinær professor. Han forsket og underviste der til han døde i 1931.
Meritter[rediger | rediger kilde]
- I 1887 formulerte han biogenetisk isoprenregel.
- Leuckart-Wallach-reaksjonen har navn etter ham og Rudolf Leuckart.
- 1910 fikk han Nobelprisen i kjemi for meritter i utviklingen til organisk kjemi og kjemisk industri ved sitt banebrytende arbeid om alicycliske forbindelser.
- 1911 ble han tildelt III. klasse av Den røde ørns orden
- 1912 ble han æresmedlem i tyske kjemikeres forbund
- 1915 fikk han II. klasse av Kroneordenen
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Otto Wallach, biography/Otto-Wallach
- ^ Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
- ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb124861742
- ^ Find a Grave, 9. okt. 2017, Otto Wallach, 163346625
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Валлах Отто, 28. sep. 2015
- ^ https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/about/amounts/
- ^ http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/chemistry/laureates/1910/
- ^ engelsk, 30. des. 2018, Award winners : Davy Medal, https://docs.google.com/spreadsheets/d/1dsunM9ukGLgaW3HdG9cvJ_QKd7pWjGI0qi_fCb1ROD4/pubhtml?gid=1021770356&single=true
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Nobelprisen i kjemi 1910 hos Nobelprize.org
- (en) Otto Wallach hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1910
- Verk av og om Otto Wallach i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
| ||||||||
|
