Otto Wallach
- For andre med samme etternavnet, se Wallach
| Otto Wallach | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. mars 1847[1][2][3][4] Königsberg, Preussen | ||
| Død | 26. februar 1931 (83 år) Göttingen, Tyskland | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, universitetslærer |
||
| Utdannet ved | Georg-August-Universität Göttingen (1867–1869), Humboldt-Universität zu Berlin |
||
| Doktorgrads- veileder |
August Wilhelm von Hofmann |
||
| Ektefelle | ingen |
||
| Nasjonalitet | Prøyssisk-tysk | ||
| Gravlagt | Stadtfriedhof Göttingen |
||
| Medlem av | Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Göttingens vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet |
||
| Utmerkelser | 3. klasse av Den røde ørns orden, Nobelprisen i kjemi (1910)[5][6], Davymedaljen (1912)[7], Cothenius-Medaille (1889) |
||
| Institusjoner | Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität (1870–1889), Georg-August-Universität Göttingen (1889–1915) | ||
| Fagfelt | Organisk kjemi | ||
| Doktorgrads- studenter | Walter Haworth | ||
| Kjent for | Wallach rearrangement | ||
|
| Nobelprisen i kjemi 1910 |
Otto Wallach (født 27. mars 1847 i Königsberg; død 26. februar 1931 i Göttingen) var en tysk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1910 for sine oppdagelser innen organisk kjemi og den kjemiske industrien og sitt pionerarbeid innen feltet alisykliske forbindelser
Liv[rediger | rediger kilde]
Han studerte fra 1867 til 1869 ved universitetet i Göttingen og ble promovert der i 1869 med en avhandling „Om fra toluol utledede, nye isomeriske forbindelser“. 1870 ble han medarbeider til August Kekulé ved universitetet i Bonn og gjorde tjeneste i 1870/71 under den Den fransk-prøyssiske krig. I 1871 flyttet han til Agfa. I 1872 flyttet han tilbake til Bonn, habiliterte der i 1873, ble deretter privatdosent og i 1876 ekstraordinær professor i farmasi. I 1889 ble han kalt til universitet Göttingen som ordinær professor. Han forsket og underviste der til han døde i 1931.
Meritter[rediger | rediger kilde]
- I 1887 formulerte han biogenetisk isoprenregel.
- Leuckart-Wallach-reaksjonen har navn etter ham og Rudolf Leuckart.
- 1910 fikk han Nobelprisen i kjemi for meritter i utviklingen til organisk kjemi og kjemisk industri ved sitt banebrytende arbeid om alicycliske forbindelser.
- 1911 ble han tildelt III. klasse av Den røde ørns orden
- 1912 ble han æresmedlem i tyske kjemikeres forbund
- 1915 fikk han II. klasse av Kroneordenen
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Otto-Wallach, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 65784[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 3. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ nobelprize.org, «The Nobel Prize in Chemistry 1910», verkets språk engelsk, besøkt 3. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Award winners : Davy Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Nobelprisen i kjemi 1910 hos Nobelprize.org
- (en) Otto Wallach hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1910
- (de) Verk av og om Otto Wallach i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket