Otto Wallach

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
For andre med samme etternavnet, se Wallach
Otto Wallach
Otto Wallach.jpg
Født 27. mars 1847
Königsberg, Preussen
Død 26. februar 1931 (83 år)
Göttingen, Tyskland
Begravet Stadtfriedhof Göttingen
Utdannelse Georg-August-Universität Göttingen, Humboldt-Universität zu Berlin
Yrke kjemiker, universitetslærer
Nasjonalitet Prøyssisk-tysk
Medlem av Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Göttingens vitenskapsakademi
Utmerkelser Q17484040, Nobelprisen i kjemi, Davymedaljen
Alma mater Universitetet i Göttingen
Institusjoner Universitetet i Göttingen
Universitetet i Bonn
Fagfelt Organisk kjemi
Akademisk veileder August Wilhelm von Hofmann
Friedrich Wöhler
Friedrich Kekulé
Doktorgrads-
studenter
Walter Haworth

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
1910

Otto Wallach (født 27. mars 1847 i Königsberg; død 26. februar 1931 i Göttingen) var en tysk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1910 for sine oppdagelser innen organisk kjemi og den kjemiske industrien og sitt pionerarbeid innen feltet alisykliske forbindelser

Liv[rediger | rediger kilde]

Han studerte fra 1867 til 1869 ved universitetet i Göttingen og ble promovert der i 1869 med en avhandling „Om fra toluol utledede, nye isomeriske forbindelser“. 1870 ble han medarbeider til August Kekulé ved universitetet i Bonn og gjorde tjeneste i 1870/71 under den Den fransk-prøyssiske krig. I 1871 flyttet han til Agfa. I 1872 flyttet han tilbake til Bonn, habiliterte der i 1873, ble deretter privatdosent og i 1876 ekstraordinær professor i farmasi. I 1889 ble han kalt til universitet Göttingen som ordinær professor. Han forsket og underviste der til han døde i 1931.

Meritter[rediger | rediger kilde]

  • I 1887 formulerte han biogenetisk isoprenregel.
  • Leuckart-Wallach-reaksjonen har navn etter ham og Rudolf Leuckart.
  • 1910 fikk han Nobelprisen i kjemi for meritter i utviklingen til organisk kjemi og kjemisk industri ved sitt banebrytende arbeid om alicycliske forbindelser.
  • 1911 ble han tildelt III. klasse av Den røde ørns orden
  • 1912 ble han æresmedlem i tyske kjemikeres forbund
  • 1915 fikk han II. klasse av Kroneordenen

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]