Elektrolytt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

En elektrolytt er et stoff som inneholder frie, bevegelige ioner, med enten positiv (kationer) eller negativ (anioner) ladning,[1][2] og som derfor er elektrisk ledende. Ioner er her ladningsbærerne hvor det i metaller er frie elektroner som bærer ladningene. De fleste elektrolytter inneholder ioner i en vannbasert løsning. Slike elektrolytter kalles derfor ioniske løsninger. Andre elektrolytter oppstår ved smelting av stoffer, og faststoff-elektrolytter er også mulig. Eksempler på ioniske løsninger er saltvann, syrer og baser.

Elektrolytter er viktige for flere av kroppens funksjoner, der de er med på alt fra væskebalanse til nerveimpuls-generering. Elektrolyttbalansen i kroppen utgjøres hovedsakelig av Na+ (natrium), K+ (kalium), Cl- (klor), HCO3- (hydrogenkarbonat), Ca2+ (kalsium), Mg2+ (magnesium), ulike negativt ladde proteiner og residualanioner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brandt, Tor (1998). Kjemi. [Oslo]: Aschehoug. s. 87,218. ISBN 8203322379. 
  2. ^ Hauge, Anton: elektrolytter - fysiologi i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 23. mai 2020 fra https://sml.snl.no/elektrolytter_-_fysiologi

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Denne kjemirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.